Ansvarlige selskaper: Deltakeransvar, regressrett og risikobegrensning

Ansvarlig selskap er en selskapsform som skiller seg markant fra aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper når det gjelder deltakernes ansvar for selskapsforpliktelser. Mens aksjonærer i aksjeselskaper har et begrenset ansvar som stopper ved aksjeinnskuddet, er deltakere i ansvarlige selskaper eksponert for en betydelig større risiko. Denne artikkelen redegjør for ansvarsformen i ansvarlige selskaper, mulighetene for å avtale alternative ansvarsformer, og reglene om regress mellom deltakerne.

Ansvarsformen i ansvarlig selskap

Personlig, direkte og ubegrenset ansvar

Ansvarsformen for deltakere i ansvarlige selskaper er regulert i selskapsloven. To bestemmelser er særlig sentrale for å forstå deltakeransvaret:

1. Selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav b definerer et ansvarlig selskap som et "selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann."

2. Selskapsloven § 2-4 første ledd første punktum fastslår at "deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser."

Dette innebærer at ansvaret i et ansvarlig selskap er:

• Personlig: Deltakerne hefter med hele sin private formue

• Ubegrenset: Ansvaret er ikke begrenset til et bestemt beløp

• Direkte: Kreditor kan kreve den enkelte deltaker direkte (med visse begrensninger)

Hovedregelen er at ansvaret er solidarisk (udelt), hvilket betyr at kreditor kan velge hvilken deltaker han vil kreve for hele gjelden. Dette er en fravikelig regel, jf. selskapsloven § 2-4 tredje ledd, som åpner for at deltakerne kan avtale en annen ansvarsform, typisk delt (proratarisk) ansvar.

Solidaransvarets konsekvenser

Det solidariske ansvaret i ansvarlige selskaper innebærer at:

1. En selskapskreditor i prinsippet kan velge hvem av deltakerne den vil gå på for selskapsgjelden

2. Kreditor kan velge hvor mye den vil søke dekning for hos hver enkelt deltaker (innenfor rammen av den samlede gjelden)

3. Deltakerne hefter "for hverandre" og for selskapet - det er både en solidaritet i forholdet deltakerne imellom og i forholdet mellom deltakerne og selskapet

Dette kan ha dramatiske konsekvenser for den enkelte deltaker, særlig fordi det ikke er noe samsvar mellom den andelen av selskapet deltakeren eier og ansvaret deltakeren kan bli pålagt. En deltaker med en liten eierandel (f.eks. 0,2 prosent) kan i prinsippet bli holdt ansvarlig for hele selskapets gjeld.

Det direkte ansvarets begrensninger

Selv om ansvaret er direkte, er det ikke ubetinget prinsipalt. Selskapsloven § 2-4 annet ledd etablerer et såkalt "svakt" beneficium ordinis (rekkefølgeprinsipp) til fordel for deltakerne:

"Selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan han kreve deltakerne direkte. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, og når selskapet ikke kan finnes."

Dette innebærer at kreditor først må rette sitt krav mot selskapet og vente 14 dager før den kan kreve deltakerne. Kreditor trenger imidlertid ikke gå til inkasso eller tvangsfullbyrdelse før deltakerne kan kreves. Hvis det er åpenbart at selskapet ikke kan betale eller selskapet ikke kan finnes, kan kreditor gå direkte på deltakerne.

Alternative ansvarsformer

Delt ansvar som alternativ

Selskapsloven åpner for at deltakerne kan avtale en annen ansvarsform enn solidaransvar, typisk delt (proratarisk) ansvar. Ved delt ansvar hefter hver deltaker kun for sin andel av selskapets samlede forpliktelser. Ansvaret er fortsatt personlig og ubegrenset, men det er begrenset til den avtalte andelen av selskapsforpliktelsene.

For at en avtale om delt ansvar skal få virkning overfor tredjemann (selskapets kreditorer), må den avvikende ansvarsformen være registrert i Foretaksregisteret, jf. selskapsloven § 2-4 tredje ledd annet punktum. Dette gjelder likevel ikke overfor en kreditor som kjente eller burde kjenne til den avvikende ansvarsformen på det tidspunktet forpliktelsen ble stiftet.

Ansvar for nye deltakere

For en deltaker som trer inn i selskapet etter stiftelsen, gjelder følgende:

1. Deltakeren kan avtale delt ansvar, f.eks. at vedkommende bare skal være ansvarlig for en tredel av selskapsforpliktelsene

2. Det kan avtales at deltakeren ikke skal være ansvarlig for eldre selskapsforpliktelser (forpliktelser som relaterer seg til tiden før inntreden i selskapet)

3. Hvis intet er avtalt, hefter deltakeren solidarisk på linje med de øvrige deltakerne, også for eldre selskapsforpliktelser

Praktiske måter å begrense risikoen

I praksis søker deltakere i ansvarlige selskaper ofte å begrense risikoen ved det direkte, ubegrensede og solidariske ansvaret. Dette kan gjøres på flere måter:

1. Indirekte deltakelse: Deltakerne kan delta indirekte i det ansvarlige selskapet gjennom et aksjeselskap som gis deltakerposisjon. Selv om ansvaret i det ansvarlige selskapet fortsatt er direkte, ubegrenset og solidarisk for aksjeselskapet som deltaker, vil aksjeeiernes ansvar i praksis begrenses til aksjeinnskuddene.

2. Garantiordninger: Det har vært sett konstruksjoner der banker eller andre garanterer for deltakernes forpliktelser i det ansvarlige selskapet. Slike garantier er imidlertid ofte svært kostbare.

3. Ansvarsbegrensende avtaler: Deltakerne kan avtale med kreditorene at ansvar bare kan gjøres gjeldende mot selskapet, eller at kreditor først må uttømme sine muligheter hos selskapet før deltakerne kan kreves. Slike avtaler forutsetter imidlertid enighet med den enkelte kreditor.

For virksomhet med betydelig risiko er imidlertid aksjeselskapsformen ofte et bedre valg enn ansvarlig selskap.

Regress mellom deltakerne

Prinsippet om regressrett

Det solidariske ansvaret i ansvarlig selskap innebærer at kreditorene kan velge å rette sine krav mot enkelte deltakere, typisk de som har best økonomi. For å balansere dette "tombolaprinsippet" gir selskapsloven § 2-5 deltakerne en gjensidig tilbakesøkningsadgang (regress).

Regressretten innebærer at en deltaker som har betalt mer enn sin andel av selskapsgjelden, kan kreve det overskytende tilbake fra de andre deltakerne. Dette er i samsvar med alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper for solidaransvar.

Regressrett mot selskapet

Selskapsloven § 2-5 første ledd gir den deltakeren som har oppfylt en selskapsforpliktelse, rett til straks å søke tilbake hele sitt utlegg hos selskapet. Det skal ikke gjøres fradrag for det deltakeren etter det interne forholdet skal hefte for. Dette reflekterer prinsippet om at selskapet i første hånd er ansvarlig for selskapsgjelden.

I praksis er denne regressretten ofte av begrenset verdi. Hvis kreditor har valgt å kreve en deltaker direkte, er det gjerne fordi selskapet har dårlig økonomi. Bestemmelsen er derfor mest en formalitet, men likevel logisk gitt ansvarsformen mellom deltakerne og selskapet.

Regressrett mot de øvrige deltakerne

Hvis den betalende deltakeren ikke får dekning fra selskapet, kan vedkommende søke tilbake hos hver av de andre deltakerne det som skulle falle på hver av dem etter selskapsforholdet, jf. selskapsloven § 2-5 annet ledd første punktum.

Denne regressretten er subsidiær i forhold til regresskravet mot selskapet. Den betalende deltakeren må først ha krevet sitt utlegg tilbake hos selskapet og ventet 14 dager fra påkrav før regresskrav kan rettes mot de andre deltakerne.

Til forskjell fra det prinsipale ansvaret overfor kreditor, som er solidarisk, er ansvaret i regressomgangen som utgangspunkt delt (proratarisk). Det betyr at hver deltaker bare skal betale sin andel av forpliktelsen basert på det interne forholdet mellom deltakerne.

Subsidiært solidaransvar i regressomgangen

Loven tar høyde for at ikke alle deltakere nødvendigvis vil være i stand til å betale sin andel i regressoppgjøret. Selskapsloven § 2-5 annet ledd annet punktum fastslår derfor at dersom en av de andre deltakerne ikke betaler, deles denne deltakerens andel mellom de øvrige deltakerne.

Dette innebærer et subsidiært solidaransvar i regressomgangen. Regressansvaret blir derfor prinsipalt proratarisk og subsidiært solidarisk.

Et eksempel kan illustrere dette: En deltaker har betalt en selskapsgjeld på 150 000 kroner, som etter det interne forholdet skal deles likt mellom tre deltakere. Den betalende deltakeren kan kreve de to andre for 50 000 kroner hver. Hvis en av disse ikke betaler, skal de 50 000 kronene fordeles med 25 000 på den betalende deltakeren selv og 25 000 på den deltakeren som har betalt sin opprinnelige andel.

Fravikelig regulering

Reglene om regress i selskapsloven § 2-5 er fravikelige, jf. tredje ledd. Det kan derfor avtales at det ikke skal være noen regressrett, eller at den skal gjennomføres på en annen måte enn lovens ordning.

Avslutning

Ansvarsformen i ansvarlige selskaper innebærer en betydelig risiko for deltakerne. Det personlige, ubegrensede og solidariske ansvaret kan medføre at en deltaker blir ansvarlig for hele selskapets gjeld, uavhengig av eierandel.

Denne risikoen balanseres til en viss grad av:

• Muligheten til å avtale delt ansvar

• Reglene om beneficium ordinis (rekkefølgeprinsippet)

• Regressretten mot selskapet og de øvrige deltakerne

Likevel er risikoen ved å delta i et ansvarlig selskap betydelig større enn ved å investere i et aksjeselskap. For virksomhet med betydelig risiko bør aksjeselskapsformen derfor vurderes som et alternativ.

For potensielle deltakere i ansvarlige selskaper er det viktig å vurdere ikke bare hvem de andre deltakerne er, men også deres økonomiske soliditet - både med tanke på hvem kreditorene vil kunne velge å gå på først, og muligheten for å få dekket regresskrav hvis det skulle bli aktuelt.