Innsikt
Bloggen

Justitia-statuett med bind for øynene og vektskåler – symbol på rettferdighet og upartiskhet i rettssystemet
Justitia-statuett med bind for øynene og vektskåler – symbol på rettferdighet og upartiskhet i rettssystemet
Justitia-statuett med bind for øynene og vektskåler – symbol på rettferdighet og upartiskhet i rettssystemet

Her publiserer vi regelmessig nye blogginnlegg, slik at du kan holde deg oppdatert på siste innsikt, relevante saker, oppdateringer og kommentarer fra våre advokater.

Skattemessige konsekvenser ved stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapital

Selskapsrett

23. apr. 2025

Skattemessige konsekvenser ved stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen

Stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen har viktige skattemessige konsekvenser, særlig ved tingsinnskudd. For aksjonæren anses innskudd av eiendeler som realisasjon mot vederlag i aksjer, med påfølgende gevinst- eller tapsberegning. Innskuddets verdi blir normalt aksjonærens inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital. For selskapet er innskudd ikke skattepliktig inntekt, og selskapet får inngangsverdier tilsvarende markedsverdien på de innskutte eiendelene. Valget mellom å utstede nye aksjer eller øke pålydende har betydning for skjermingsgrunnlag og senere beskatning av utbytte og gevinst.

Skattemessige konsekvenser ved stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapital

Selskapsrett

23. apr. 2025

Skattemessige konsekvenser ved stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen

Stiftelse av aksjeselskap og forhøyelse av aksjekapitalen har viktige skattemessige konsekvenser, særlig ved tingsinnskudd. For aksjonæren anses innskudd av eiendeler som realisasjon mot vederlag i aksjer, med påfølgende gevinst- eller tapsberegning. Innskuddets verdi blir normalt aksjonærens inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital. For selskapet er innskudd ikke skattepliktig inntekt, og selskapet får inngangsverdier tilsvarende markedsverdien på de innskutte eiendelene. Valget mellom å utstede nye aksjer eller øke pålydende har betydning for skjermingsgrunnlag og senere beskatning av utbytte og gevinst.

Fritaksmetoden i norsk skatterett: Skattefritak for selskaper som aksjonærer

Selskapsrett

23. apr. 2025

Fritaksmetoden: Skattefritak for selskaper i norsk skatterett

Fritaksmetoden er en sentral ordning i norsk skatterett som fritar selskaper fra skatteplikt på aksjeutbytte og aksjegevinster, med formål å hindre kjedebeskatning. Ordningen omfatter både norske og utenlandske selskaper, men med viktige unntak for inntekter fra selskaper i lavskatteland og porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Selv med fritaksmetoden må selskaper inntektsføre tre prosent av mottatt utbytte, med unntak for utbytte innen skattekonsern. Reglene krever ofte vurdering av eierandeler, stemmerettigheter og reell etablering.RetryKA

Fritaksmetoden i norsk skatterett: Skattefritak for selskaper som aksjonærer

Selskapsrett

23. apr. 2025

Fritaksmetoden: Skattefritak for selskaper i norsk skatterett

Fritaksmetoden er en sentral ordning i norsk skatterett som fritar selskaper fra skatteplikt på aksjeutbytte og aksjegevinster, med formål å hindre kjedebeskatning. Ordningen omfatter både norske og utenlandske selskaper, men med viktige unntak for inntekter fra selskaper i lavskatteland og porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Selv med fritaksmetoden må selskaper inntektsføre tre prosent av mottatt utbytte, med unntak for utbytte innen skattekonsern. Reglene krever ofte vurdering av eierandeler, stemmerettigheter og reell etablering.RetryKA

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Strafferett

16. apr. 2025

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Strafferett

16. apr. 2025

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Strafferett

16. apr. 2025

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Strafferett

16. apr. 2025

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.