Ansvarlige selskaper i norsk rett – kapitalforhold, ansvar og omsettelighet

Ansvarlige selskaper representerer en distinkt selskapsform i norsk rett med særegne kjennetegn som tydelig skiller dem fra aksjeselskaper. Disse selskapene kjennetegnes først og fremst ved det direkte, ubegrensede og solidariske ansvaret deltakerne har for selskapsforpliktelsene. Denne artikkelen belyser grunnleggende rettslige aspekter ved ansvarlige selskaper, med fokus på kapitalforhold, beslutningstaking, omsettelighet og deltakerens eierrådighet.

Kapitalforhold i ansvarlige selskaper

Fravær av innskuddsplikt

I motsetning til aksjeselskaper, der aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner, eksisterer det i ansvarlige selskaper ingen lovpålagt plikt til å gjøre kapitalinnskudd eller andre innsatser i selskapet. Dette fremgår tydelig av selskapsloven § 2-6 første ledd. Loven åpner imidlertid for at deltakerne kan avtale kapitalinnskudd seg imellom.

Fri disponering av selskapskapitalen

En vesentlig forskjell fra aksjeselskaper er at det ikke eksisterer regler om binding av selskapskapitalen i ansvarlige selskaper. Dette har sammenheng med ansvarsformen:

• Deltakerne hefter direkte, ubegrenset og solidarisk for selskapsforpliktelsene (selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, jf. §§ 1-1 første ledd og 2-4 første ledd)

• I prinsippet kan hele egenkapitalen tilbakeføres til deltakerne

• Utdelinger kan til og med besluttes på bekostning av fremmedkapitalen (selskapets gjeld), uten at selskapskreditorene kan motsette seg det

Kreditorvernet er dermed ikke knyttet til binding av kapital i selskapet, men til deltakernes personlige og ubegrensede ansvar.

Beslutningsprosesser i ansvarlige selskaper

Enstemmighetsprinsippet

I ansvarlige selskaper gjelder som hovedregel at beslutninger i selskapsmøtet krever tilslutning fra samtlige deltakere. Dette enstemmighetsprinsippet er nedfelt i selskapsloven § 2-12 første ledd og reflekterer selskapets karakter som et personselskap der deltakerne har et personlig ansvar.

Enstemmighetsprinsippet gir hver enkelt deltaker vetorett mot selskapsbeslutninger, noe som understreker den sterke posisjonen hver deltaker har i selskapet. Dette står i kontrast til aksjeselskaper, hvor beslutninger normalt treffes ved flertallsvedtak.

Omsettelighet av selskapsandeler

Hovedregelen om ikke-omsettelighet

En andel i et ansvarlig selskap er som fravikelig regel ikke omsettelig. Dette fremgår av selskapsloven § 2-28 første punktum. Denne begrensningen i omsetteligheten reflekterer at ansvarlige selskaper er personselskaper der deltakernes identitet anses som en grunnleggende stiftelsesforutsetning.

Ikke-omsetteligheten har direkte sammenheng med ansvarsformen – når deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, vil det være avgjørende hvem de andre deltakerne er, særlig med tanke på deres økonomiske soliditet og personlige egenskaper.

Konsekvenser for andelens karakter som formuerettighet

Mens aksjer typisk har verdi som omsettelige formuerettigheter, gjelder ikke dette i samme grad for andeler i ansvarlige selskaper. Den begrensede omsetteligheten gjør at andelens verdi primært er knyttet til deltakernes rett til utdelinger fra selskapet og ikke til muligheten for å selge andelen med gevinst.

Alternativer til omsettelighet

Loven utelukker ikke at det kan utstedes andelsbevis for andel i ansvarlig selskap, og det kan avtales at andelen skal være omsettelig. Slike avtaler må i så fall fremgå av selskapsavtalen og vil representere et unntak fra hovedregelen.

Eierskifte på annet grunnlag enn overdragelse

Arv og ektefelleskifte

De samme hensyn som taler mot omsettelighet av andeler taler også mot eierskifte på andre grunnlag:

• Andel i ansvarlig selskap kan ikke uten hjemmel i selskapsavtalen skifte eier ved arv

• De øvrige deltakerne kan utelukke arvingen eller dødsboet (selskapsloven § 2-31 første ledd)

• Det samme gjelder overfor ektefelle som har overtatt en avdød deltakers andel i forbindelse med uskifte, eller som har fått andelen utlagt på ektefelleskifte

Pantsettelse og kreditorbeslag

Selv om andelen som hovedregel ikke kan overdras, er dette ikke i seg selv noen hindring for:

• Frivillig pantsettelse av andelen (selv om det er spørsmål om panterettslig hjemmel)

• Kreditorbeslag i andelen - selskapets og deltakernes særkreditorer kan ta utlegg i selskapsandelen

• Konkurs - både selskapet og deltakerne kan slås konkurs eller komme under annen insolvensbehandling

Det er verdt å merke seg at selskapet regnes som eget konkurssubjekt, med den følge at selskapskreditorene i konkurranse med deltakernes særkreditorer har en fortrinnsrett til selskapsmidlene.

Deltakerens eierrådighet

Rådighet over selskapets eiendeler

Eierrådigheten over et ansvarlig selskaps eiendeler må løses av de reglene som gjelder om forvaltningen av selskapet. Det er selskapet – ved selskapsmøtet – som står for utøvelsen av eierrådigheten over selskapets enkelte eiendeler (f.eks. bruk, salg, pantsettelse).

Deltakerne i ansvarlige selskaper er avskåret fra å råde over sine andeler i de enkelte eiendeler i egen interesse. Dette skiller seg ikke vesentlig fra situasjonen i aksjeselskaper, men begrunnelsen er mer praktisk rettet – individuell rådighet ville skape uoverstigelige praktiske problemer.

Forholdet til den enkeltes myndighet etter selskapsloven § 2-20

Deltakernes manglende rett til å råde over selskapets enkelte eiendeler står ikke i strid med den myndigheten den enkelte deltaker etter selskapsloven § 2-20 har til å utøve eierrådighet. Viktige punkter her er:

• Rådigheten etter § 2-20 utøves som organ for selskapet og i selskapets interesse

• Myndigheten er ikke begrenset til deltakerens egne andeler i selskapets eiendeler

Rådighet over nettoparten

Selv om deltakeren ikke kan råde over selskapets enkelte eiendeler, har den enkelte deltaker rådighet over sitt krav på utbetalinger fra selskapet (nettoparten). Dette er en selvstendig formuesgjenstand som deltakeren kan disponere over.

Gjensidig fradragsrett

Et særlig spørsmål som oppstår i forbindelse med deltakernes eierrådighet er hvorvidt den enkelte deltaker kan kreve at selskapets eiendeler prinsipalt skal dekke selskapets forpliktelser. Dette kan bli aktuelt i flere situasjoner:

• Når en deltaker skal utløses

• Når selskapet skal oppløses

• Når selskapet slås konkurs

Det er sikker rett at den enkelte deltaker i et ansvarlig selskap har en slik gjensidig fradragsrett med hensyn til selskapets forpliktelser. Denne retten kan også gjøres gjeldende overfor de øvrige deltakernes særkreditorer.

Sammenligning med aksjeselskaper

For å forstå ansvarlige selskapers særtrekk, er det nyttig å sammenligne med aksjeselskaper:

Konklusjon

Ansvarlige selskaper er personselskaper der deltakernes ubegrensede ansvar for selskapsforpliktelsene er det sentrale kjennetegnet. Dette ansvaret preger alle andre sider ved selskapsformen – fra kapitalforhold og beslutningstaking til omsettelighet og eierrådighet.

Fraværet av lovpålagt kapitalinnskudd og kapitalbinding gjør selskapsformen fleksibel, men medfører samtidig et betydelig økonomisk ansvar for deltakerne. Enstemmighetsprinsippet og begrensningene i omsetteligheten understreker det personlige preget og den gjensidige tilliten som normalt må være til stede mellom deltakerne.

For virksomheter der deltakerne ønsker et tett samarbeid og er villige til å påta seg et personlig ansvar, kan ansvarlig selskap være en hensiktsmessig selskapsform. Det krever imidlertid grundige vurderinger og god forståelse av de juridiske konsekvensene denne selskapsformen medfører.