Bekymringsmelding og undersøkelse i barnevernet – regler og rettigheter

Barnevernstjenesten er avhengig av informasjon for å kunne ivareta sitt ansvar med å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Bestemmelsene i barnevernsloven kapittel to om bekymringsmelding og undersøkelse er sentrale virkemidler for å sikre dette informasjonsgrunnlaget, og gir barnevernstjenesten både rettigheter og plikter.

Gjennomgang av bekymringsmeldinger

Hva er en bekymringsmelding?

Begrepet "bekymringsmelding" ble innført med barnevernsloven av 2023 og erstatter det tidligere begrepet "melding". Endringen ble gjort for å tydeliggjøre hva henvendelsen gjelder. Det finnes ikke konkrete krav til hva en bekymringsmelding er eller hvordan den må fremsettes.

En bekymringsmelding kan komme fra hvem som helst - fagpersoner, privatpersoner eller barn selv - og kan fremsettes muntlig eller skriftlig, anonymt eller under fullt navn. Det er opp til barnevernstjenesten å vurdere om en henvendelse skal regnes som en bekymringsmelding, eller om det bare er snakk om en generell henvendelse for råd og veiledning.

Plikten til gjennomgang

Etter barnevernsloven § 2-1 første ledd plikter barnevernstjenesten å gjennomgå bekymringsmeldinger snarest, og senest innen en uke etter at de er mottatt. Alle meldinger skal gjennomgås, uavhengig av innhold, og barnevernstjenesten må vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse.

I tillegg til ukesfristen, fastslår loven at barnevernstjenesten må vurdere om bekymringsmeldingen krever umiddelbar oppfølging. Denne presiseringen innebærer at det må foretas en første siling av innkomne bekymringsmeldinger så snart som mulig. Særlig bekymringsmeldinger om vold eller seksuelle overgrep mot barn krever rask oppfølging.

Vurdering og henleggelse

Når barnevernstjenesten gjennomgår en bekymringsmelding, skal de vurdere om vilkårene for undersøkelse er oppfylt - det vil si om meldingen gir rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak.

Dersom bekymringsmeldingen henlegges uten undersøkelser, skal henleggelsen begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Dette kravet bidrar til å unngå at meldinger henlegges på feilaktig grunnlag og sikrer god dokumentasjon.

Det finnes et unntak fra begrunnelsesplikten for "åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger". Dette er en snever unntaksregel beregnet på tilfeller hvor en melding er klart ubegrunnet, fremsatt i sjikanehensikt, eller gjelder forhold som faller utenfor barnevernlovens anvendelsesområde.

Tilbakemelding til melder

Når barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding, har de plikt til å gi en tilbakemelding til melderen om at meldingen er mottatt. Hvis melderen har meldeplikt til barnevernet, skal tilbakemeldingen også inneholde opplysninger om hvorvidt undersøkelse er startet, og senere en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet.

Undersøkelse av barnets situasjon

Rett og plikt til å undersøke

Barnevernstjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelse følger av barnevernsloven § 2-2. Vilkåret for å gjennomføre undersøkelser er at det er "rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven". Dette innebærer en relativt lav terskel og krever ikke omfattende dokumentasjon.

Plikten til å gjennomføre undersøkelser gjelder uavhengig av om det er kommet inn en bekymringsmelding. Det avgjørende er hvilken kunnskap barnevernstjenesten har om barnets situasjon.

Gjennomføring av undersøkelsen

Barnevernsloven gir flere føringer for hvordan undersøkelser skal gjennomføres:

• Undersøkelsen skal omfatte barnets "helhetlige omsorgssituasjon og behov"

• Den skal gjennomføres systematisk og være grundig nok til å avgjøre om det er nødvendig med barnevernstiltak

• Det skal lages en plan for undersøkelsen

• Undersøkelsen skal gjennomføres "så skånsomt som mulig"

Kravet om at undersøkelsen skal omfatte barnets helhetlige omsorgssituasjon innebærer at den kan omfatte barnets situasjon både der det bor, der det har samvær, eller i andre omsorgsbaser barnet har. En undersøkelse vil vanligvis omfatte barnets hjemmeforhold, atferd og emosjonelle behov, helse og utvikling, forhold i barnehage eller skole, fritidsaktiviteter og andre relevante forhold.

Loven gir også konkrete bestemmelser om gjennomføringen:

• Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen

• Bufetat kan tilby utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0-6 år i tilfeller med stor usikkerhet om alvorlig omsorgssvikt

• En undersøkelse kan gjennomføres ved hjemmebesøk

• Barnet kan bringes til sykehus eller andre steder for medisinsk undersøkelse ved mistanke om mishandling eller andre alvorlige overgrep

• Foreldrene kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten eller sakkyndige har samtaler med barnet i enerom

I særlige tilfeller kan en undersøkelse også gjennomføres gjennom en utredning i senter for foreldre og barn. For barn i alderen 0-6 år kan slik utredning skje både med og uten samtykke fra foreldrene, men utredning uten samtykke krever vedtak fra barneverns- og helsenemnda.

Frister og avslutning

En undersøkelse skal gjennomføres "snarest" og være avsluttet "senest innen tre måneder" etter at fristen på én uke for gjennomgang av bekymringsmeldingen er ute. I særlige tilfeller kan undersøkelsestiden utvides til inntil seks måneder.

Barnevernsloven § 2-5 regulerer hvordan en undersøkelse kan avsluttes:

1. Vedtak om å henlegge saken

2. Vedtak om å henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse

3. Vedtak om å iverksette tiltak

4. Begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda

Før en undersøkelse avsluttes, skal det foretas en "samlet vurdering av saken". Vedtak om å henlegge saken regnes som enkeltvedtak, noe som sikrer skriftlighet, begrunnelse og mulighet for klage.

I tilfeller hvor en sak henlegges fordi foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, kan barnevernstjenesten vedta at en ny undersøkelse skal gjennomføres inntil seks måneder etter at saken ble henlagt. Foreldrene skal informeres både om vedtaket og om når en eventuell ny undersøkelse skal igangsettes.

Betydningen av gode undersøkelser

Grundige og korrekt gjennomførte undersøkelser er avgjørende for at barnevernstjenesten skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre at barn får nødvendig hjelp og beskyttelse. Samtidig representerer en undersøkelse et inngrep i retten til privatliv for barnet og familien.

Statistikk fra 2021 viser at barnevernstjenesten mottok over 53.000 bekymringsmeldinger. Av disse ble 22 prosent henlagt, mens resten ble fulgt opp med undersøkelser. Av alle undersøkelsessaker som ble avsluttet i 2021, ledet nær 36 prosent til iverksettelse av tiltak. De fleste undersøkelsene endte uten noen form for tiltak, mens bare et fåtall resulterte i begjæring om tvangstiltak for barneverns- og helsenemnda.

Disse tallene understreker viktigheten av gode undersøkelser som både ivaretar barnets behov for hjelp og rettssikkerheten til barnet og familien.