Regler for utdeling i selskaper – aksjeselskaper og ansvarlige selskaper

Hovedformålet med å opprette og drive et selskap er å tjene penger. Dette gjør reglene om deltakernes rett til selskapsformuen helt sentrale i selskapsretten. Denne artikkelen gir en grundig innføring i regelverket knyttet til utdelinger fra selskaper, med særlig fokus på aksjeselskap og allmennaksjeselskap, men også med sideblikk til ansvarlige selskaper. Vi gjennomgår de sentrale begrepene, vilkårene for lovlige utdelinger og konsekvensene av regelbrudd.

Grunnleggende forskjeller mellom selskapsformene

Det gjelder ulike regler for utdelinger i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Mens aksjelovgivningen oppstiller omfattende begrensninger i utdelingsadgangen, er denne i ansvarlige selskaper i prinsippet nesten helt fri. Dette henger direkte sammen med ansvarsformen:

• I aksjeselskaper hefter deltakerne indirekte og begrenset til aksjeinnskuddene. Den bundne selskapskapitalen fungerer derfor som en "buffer" mot utdelinger, for å sikre at kreditorene får dekning.

• I ansvarlige selskaper er deltakerne personlig ansvarlige for selskapsforpliktelsene. Derfor kan det i prinsippet foretas utdelinger som angriper både egenkapital og fremmedkapital, så lenge dette ikke åpenbart skader selskapets eller kreditorenes interesser.

Et fellestrekk for begge selskapsformer er likhetsprinsippet:

• I aksjeselskaper gir alle aksjer i utgangspunktet lik rett til utbytte (med mindre vedtektene etablerer ulike aksjeklasser)

• I ansvarlige selskaper skal overskudd etter den fravikelige hovedregelen deles likt mellom deltakerne

Utdelinger fra aksje- og allmennaksjeselskap

Utdelingsbegrepet og bunden egenkapital

Et grunnleggende prinsipp i norsk aksjerett er at aksjeeierne ikke står fritt til å tilbakeføre den innskutte kapitalen til seg selv. Dette prinsippet beskytter kreditorene, som kun kan holde seg til selskapets formue.

Utdeling fra selskapet defineres i aksjeloven § 3-6 annet ledd som "enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode". Dette innebærer at:

1. Det må foreligge en overføring av verdier

2. Det må være en sammenheng mellom aksjeeierens innehav av aksjen og selskapets overføring

3. Overføringen må direkte eller indirekte ha kommet aksjeeieren til gode

Etter aksjeloven § 3-6 første ledd kan utdeling fra selskapet bare skje:

• Etter reglene om utbytte

• Ved kapitalnedsetting

• Ved fusjon eller fisjon

• Ved tilbakebetaling etter oppløsning

Dette betyr at alle andre vederlagsfrie overføringer til aksjeeier som ikke er hjemlet i disse reglene, er ulovlige.

Bunden og fri egenkapital

Selskapets egenkapital kan deles inn i:

• Bunden egenkapital: Består av aksjekapitalen, fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller

• Fri egenkapital: Den delen av egenkapitalen som overstiger den bundne egenkapitalen

Det er kun den frie egenkapitalen som kan benyttes til utdelinger. Dette prinsippet kommer til uttrykk i aksjeloven § 8-1 første ledd, som fastslår at selskapet bare kan dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital.

Utbytteregler

Utbytte er den vanligste formen for utdeling fra et aksjeselskap. For at et utbytte skal være lovlig, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Fri egenkapital: Utbyttegrunnlaget kan kun utgjøre den frie egenkapitalen basert på selskapets sist godkjente årsregnskap.

2. Fradrag for disposisjoner før og etter balansedagen: Ved beregning av utbytterammen må det gjøres fradrag for blant annet kreditt og sikkerhetsstillelse, egne aksjer og andre disposisjoner som har redusert den frie egenkapitalen.

3. Forsvarlig egenkapital og likviditet: Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. aksjeloven § 3-4.

4. Formelle krav: Beslutning om utbytte treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.

En praktisk mulighet er ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse etter aksjeloven § 8-2a, som gir selskapet tilgang til overskudd uten å måtte vente til neste årsregnskap er godkjent.

Konsernbidrag

Konsernbidrag er en alternativ form for utdeling innen et konsern. Dette gir mulighet til å overføre overskuddslikviditet mellom selskaper i konsernet, både nedover, oppover og til siden i eierkjeden. For konsernbidrag gjelder de samme materielle og formelle vilkårene som for utbytte.

Den viktigste forskjellen mellom konsernbidrag og utbytte er den skattemessige behandlingen. Konsernbidrag gir fradragsrett for det givende selskapet, mens mottakeren beskattes.

Gaver fra aksjeselskaper

Selskaper kan under visse omstendigheter gi gaver. Aksjeloven § 8-6 regulerer dette på følgende måte:

1. Leilighetsgaver og gaver til allmennyttige formål: Generalforsamlingen kan med alminnelig flertall beslutte å gi leilighetsgaver eller gaver til allmennyttige formål som anses rimelige.

2. Mindre gaver besluttet av styret: Styret kan til samme formål gi gaver som i forhold til selskapets stilling er av liten betydning.

3. Andre gaver: Andre gaver kan bare gis med tilslutning fra samtlige aksjeeiere og bare dersom gaven ligger innenfor rammen av de midlene som kan benyttes til utdeling av utbytte.

En gave i strid med disse reglene vil være ugyldig.

Kreditt og sikkerhetsstillelse

Selskapets adgang til å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeiere er regulert i aksjeloven § 8-7. Det er to grunnleggende vilkår:

1. Disposisjonen må ligge innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

2. Det må stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning.

Begrunnelsen for disse begrensningene er at slik kreditt eller sikkerhetsstillelse representerer en ressursanvendelse som ikke fremmer selskapets virksomhet, og som kan utsette selskapet for risiko hvis lånet ikke blir tilbakebetalt eller sikkerhetsstillelsen blir aktualisert.

Selskapsfinansierte aksjeerverv

Aksjeloven § 8-10 gir på visse vilkår adgang for selskapet til å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer i selskapet. Dette var tidligere forbudt, men reglene ble myket opp i 2013 for å gi selskapene større frihet til å bidra til eier- og generasjonsskifter.

For at finansiell bistand ved aksjeerverv skal være lovlig, må en rekke kumulative vilkår være oppfylt:

1. Bistanden må ligge innenfor utbytterammen (fri egenkapital)

2. Det må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper

3. Det kan bare ytes bistand til erverv av aksjer som er fullt innbetalt

4. Styret må foreta kredittvurdering og utarbeide en redegjørelse

5. Bistanden må godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring

6. Styrets redegjørelse må sendes til Foretaksregisteret

Sanksjoner ved ulovlige utdelinger

Restitusjonsplikt ved ulovlige utdelinger

Er det skjedd en utdeling fra selskapet i strid med bestemmelsene i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt, jf. aksjeloven § 3-7 første ledd. Om mottakeren var i god tro, er i utgangspunktet uten betydning.

For utdelinger der reglene i et av de relevante regelsettene i utgangspunktet ble fulgt, kan imidlertid god tro hos mottakeren oppheve restitusjonsplikten.

Medvirkeransvar

Den som har medvirket til en beslutning om eller gjennomføring av en ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen var ulovlig, kan bli ansvarlig for at det ulovlig utdelte blir tilbakeført til selskapet, jf. aksjeloven § 3-7 annet ledd. Dette kan være aktuelt for styremedlemmer, daglig leder, revisor, aksjeeier og andre.

Konsekvenser av ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse

Hvis selskapet har gitt kreditt eller stilt sikkerhet i strid med reglene, er disposisjonen ugyldig. Overførte midler skal straks føres tilbake til selskapet. For lån er denne regelen ubetinget, mens for sikkerhetsstillelse er tilbakeføringsplikten begrenset av en god tro-regel som beskytter medkontrahenten som var i aktsom god tro da sikkerheten ble stilt.

Avtaler i strid med forbudet mot selskapsfinansierte aksjeerverv

Avtaler inngått i strid med reglene om selskapsfinansierte aksjeerverv er ikke bindende for selskapet. Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake. Ugyldighet inntrer i utgangspunktet uavhengig av medkontrahentens gode eller onde tro.

Utdelinger fra ansvarlige selskaper

I ansvarlige selskaper vil ikke bare utdelinger innenfor rammen av årets overskudd, men også utdelinger som angriper egenkapitalen, i utgangspunktet kunne foretas dersom selskapsmøtet enstemmig godkjenner dette. Det er i prinsippet heller ikke noe til hinder for utdelinger som angriper fremmedkapitalen, så lenge dette ikke åpenbart ville skade selskapets eller kreditorenes interesser.

Dette reflekterer at deltakerne i ansvarlige selskaper er personlig ansvarlige for selskapsforpliktelsene, hvilket reduserer behovet for kreditorvern gjennom utdelingsbegrensninger.

Oppsummering

Reglene om deltakernes rett til selskapsformuen balanserer hensynet til selskapsdeltakernes ønske om avkastning mot behovet for å beskytte kreditorene og minoritetsaksjonærer. Disse reglene er særlig omfattende for aksjeselskaper, der deltakerne har begrenset ansvar.

Sentrale prinsipper er:

• Kun fri egenkapital kan deles ut til aksjeeierne

• Utdelinger må skje gjennom lovbestemte kanaler (utbytte, kapitalnedsettelse, fusjon/fisjon eller ved oppløsning)

• Det er strenge regler for kreditt, sikkerhetsstillelse og finansiell bistand til aksjeerverv

• Ulovlige utdelinger utløser restitusjonsplikt og potensielt medvirkeransvar

For ansvarlige selskaper er reglene vesentlig enklere på grunn av deltakernes ubegrensede ansvar, men likhetsprinsippet gjelder fortsatt som hovedregel ved fordeling av overskudd mellom deltakerne.