7. apr. 2025

Tvister om foreldreansvar – domstolens vurderinger etter barneloven

Foreldre har i utgangspunktet stor avtalefrihet når det gjelder foreldreansvar. De kan fritt avtale hvem som skal ha foreldreansvaret og står også fritt til å endre både avtaler og avgjørelser dersom de ønsker dette og er enige om det, jf. barneloven § 63 første ledd. Når foreldrene ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, eller ikke er enige om å endre en inngått avtale, kan hver av dem reise sak for retten, jf. barneloven § 56, jf. § 63 andre ledd.

Barnets beste som overordnet prinsipp

En avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret, skal etter barneloven § 48 først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Dette er det grunnleggende prinsippet som domstolene alltid må forholde seg til i slike saker. Domstolen kan fastsette felles foreldreansvar eller at én av foreldrene får ansvaret alene.

Felles foreldreansvar eller aleneansvar

Domstolene kan fastsette felles foreldreansvar selv om én av foreldrene motsetter seg at den andre skal ha del i dette. Dette ble først etablert i Høyesteretts avgjørelse Rt. 1994 s. 992, hvor resultatet ble felles foreldreansvar mot farens ønske. Dersom en av foreldrene uttrykkelig ikke ønsker å ha del i foreldreansvaret, kan det imidlertid neppe fastsettes felles foreldreansvar.

Fordeling av foreldreansvarets innhold

Det må legges til grunn at foreldreansvaret ikke kan fordeles eller begrenses innholdsmessig av domstolene. Dette ble avklart av Høyesterett i Rt. 2000 s. 185, hvor et flertall på 3-2 slo fast at det ikke var adgang til å foreta innskrenkninger i foreldreansvarets innhold. Saken gjaldt et tidligere samboerpar hvor lagmannsretten hadde bestemt felles foreldreansvar, men med den begrensning at faren ikke kunne motsette seg at moren flyttet sammen med barna til Tyskland. Høyesteretts flertall kom til at det ikke var adgang til å foreta en slik innskrenkning.

Ved lovendring fra 4. september 2015 ble imidlertid domstolenes kompetanse utvidet, slik at domstolen nå kan ta stilling til spørsmål om flytting med barnet ut av landet. Etter barneloven § 56 tredje punktum kan forelder med foreldreansvar, eller forelder som samtidig krever del i foreldreansvaret, reise sak om flytting med barnet ut av landet. Dette innebærer at domstolen kan bestemme at en forelder kan flytte med barnet ut av landet, uten at den andre forelder fratas foreldreansvaret.

Vurderingsnormen for felles foreldreansvar

I forarbeidene til barneloven er det gitt sterke føringer for domstolenes vurdering. Det fremheves at hvis det ikke hefter forhold ved den som ønsker del i foreldreansvaret som gjør at vedkommende er uegnet til å utøve foreldreansvaret, bør vedkommende normalt få medhold i kravet om felles foreldreansvar. Dette gjelder særlig der partene har bodd sammen og den som ønsker foreldreansvar har deltatt i omsorgen og har et nært forhold til barnet.

Stortingskomiteen forsterket dette synet ytterligere ved å understreke at det ikke er rimelig at den ene av foreldrene får foreldreansvaret alene, bare fordi vedkommende ønsker at den andre ikke skal ha det.

Forskjellige utgangspunkt ved samlivsbrudd og når foreldrene aldri har bodd sammen

Gjennom høyesterettspraksis er det etablert ulike vurderingsnormer avhengig av foreldrenes tidligere samlivssituasjon:

  1. Ved samlivsbrudd: I Rt. 2003 s. 35 fastslo Høyesterett at regelen ved samlivsbrudd er felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. En mor eller far vil ikke få foreldreansvaret alene bare fordi vedkommende motsetter seg felles foreldreansvar.

  2. Når foreldrene aldri har bodd sammen: I Rt. 2011 s. 1572 presiserte Høyesterett at når foreldrene aldri har bodd sammen, eller ikke har bodd sammen i barnets levetid, foretas det en totalvurdering av hva som er til barnets beste uten å ta utgangspunkt i en regel om felles foreldreansvar. Dette ble også lagt til grunn i Rt. 2010 s. 216.

Momenter i domstolenes vurdering

I den konkrete vurderingen ser domstolene på flere faktorer, herunder:

  1. Om det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene som gjør samarbeid vanskelig

  2. Barnets særlige sårbarhet eller behov

  3. Foreldrenes evne til å samarbeide om barnets beste

  4. Graden av kontakt og tilknytning mellom barnet og den som krever foreldreansvar

  5. Omfanget av samvær, og om dette gir grunnlag for meningsfull utøvelse av foreldreansvaret

Foreldreansvar etter dødsfall

Ved tvister om foreldreansvar etter dødsfall gjelder barneloven § 64. I slike tilfeller skal retten legge vekt på om den gjenlevende ønsker foreldreansvaret. Videre bør det legges vekt på avdødes ønsker, særlig hvis de er skriftlige.

I Rt. 2011 s. 1439 uttalte Høyesterett at det skal legges vekt på biologisk tilknytning, men at dette bare er ett av flere momenter i den konkrete totalvurdering av barnets beste. Dersom det er tvil om hvilken løsning som er best for barnet, bør den gjenlevende av foreldrene få foreldreansvaret. Men hensynet til biologisk tilknytning må vike dersom andre forhold samlet sett gjør at barnet vil bli bedre stilt om andre overtar foreldreansvaret.

Konklusjon

Domstolenes håndtering av tvister om foreldreansvar er fundamentert i prinsippet om barnets beste. Vurderingen er sammensatt og baserer seg på konkrete omstendigheter i den enkelte sak. Med utgangspunkt i om foreldrene tidligere har bodd sammen eller ikke, anvender domstolene ulike tilnærminger, men alltid med barnets interesser og behov som det sentrale vurderingstema.

Advokatfirmaet Sterk

Trygg og erfaren bistand innen familie- og barnerett

Trygg og erfaren bistand innen familie- og barnerett

Trygg og erfaren bistand innen familie- og barnerett

Familie- og barnerett er rettsområder som griper direkte inn i privatlivet. Det kan handle om inngåelse eller oppløsning av ekteskap, økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere, fordeling av foreldreansvar eller barnevernssaker. Felles for alle disse situasjonene er at de er svært personlige og kan være krevende å stå i alene.Hos Advokatfirmaet Sterk får du en dedikert advokat som setter seg grundig inn i din situasjon. Vi lytter til dine ønsker og behov, og gir deg klare råd om hvordan du bør gå frem. Målet er alltid å komme frem til minnelige løsninger der dette er mulig, særlig i saker som involverer barn. Når saken tilspisser seg, er vi beredt til å ivareta dine interesser.

Familie- og barnerett er rettsområder som griper direkte inn i privatlivet. Det kan handle om inngåelse eller oppløsning av ekteskap, økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere, fordeling av foreldreansvar eller barnevernssaker. Felles for alle disse situasjonene er at de er svært personlige og kan være krevende å stå i alene.Hos Advokatfirmaet Sterk får du en dedikert advokat som setter seg grundig inn i din situasjon. Vi lytter til dine ønsker og behov, og gir deg klare råd om hvordan du bør gå frem. Målet er alltid å komme frem til minnelige løsninger der dette er mulig, særlig i saker som involverer barn. Når saken tilspisser seg, er vi beredt til å ivareta dine interesser.

Familie- og barnerett er rettsområder som griper direkte inn i privatlivet. Det kan handle om inngåelse eller oppløsning av ekteskap, økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere, fordeling av foreldreansvar eller barnevernssaker. Felles for alle disse situasjonene er at de er svært personlige og kan være krevende å stå i alene.Hos Advokatfirmaet Sterk får du en dedikert advokat som setter seg grundig inn i din situasjon. Vi lytter til dine ønsker og behov, og gir deg klare råd om hvordan du bør gå frem. Målet er alltid å komme frem til minnelige løsninger der dette er mulig, særlig i saker som involverer barn. Når saken tilspisser seg, er vi beredt til å ivareta dine interesser.

Advokatfirmaet Sterk
Advokatfirmaet Sterk
Advokatfirmaet Sterk

Vi ivaretar barnas beste og familiens rettigheter

Vi ivaretar barnas beste og familiens rettigheter

Vi ivaretar barnas beste og familiens rettigheter

Utforsk

Flere artikler

Samværsrett ved omsorgsovertakelse

Familie og barn

7. apr. 2025

Samværsrett etter omsorgsovertakelse – rettslige rammer og barnets beste

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, oppstår viktige spørsmål om kontakt mellom barnet og foreldrene. Samværsretten er et komplekst juridisk område som balanserer mellom barnets rett til beskyttelse og familiebåndenes ukrenkelighet. Denne artikkelen utforsker det rettslige grunnlaget for samværsretten, forankret i både norsk barnevernlov og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi ser på hvordan samvær skal fastsettes konkret i hver sak, uten standardnormer, og hvordan gjenforeningsmålet påvirker samværsomfanget. Artikkelen belyser også når samvær kan begrenses sterkt eller nektes, vilkårene for tilsyn under samvær, og retten til kontakt med søsken og andre nærstående. Gjennom dommer fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen har norsk praksis gjennomgått betydelige endringer de senere år – fra sjablongmessige løsninger til individualiserte vurderinger som bedre ivaretar det enkelte barns situasjon og behov.

Samværsrett ved omsorgsovertakelse

Familie og barn

7. apr. 2025

Samværsrett etter omsorgsovertakelse – rettslige rammer og barnets beste

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, oppstår viktige spørsmål om kontakt mellom barnet og foreldrene. Samværsretten er et komplekst juridisk område som balanserer mellom barnets rett til beskyttelse og familiebåndenes ukrenkelighet. Denne artikkelen utforsker det rettslige grunnlaget for samværsretten, forankret i både norsk barnevernlov og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi ser på hvordan samvær skal fastsettes konkret i hver sak, uten standardnormer, og hvordan gjenforeningsmålet påvirker samværsomfanget. Artikkelen belyser også når samvær kan begrenses sterkt eller nektes, vilkårene for tilsyn under samvær, og retten til kontakt med søsken og andre nærstående. Gjennom dommer fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen har norsk praksis gjennomgått betydelige endringer de senere år – fra sjablongmessige løsninger til individualiserte vurderinger som bedre ivaretar det enkelte barns situasjon og behov.

Samværsrett ved omsorgsovertakelse

Familie og barn

7. apr. 2025

Samværsrett etter omsorgsovertakelse – rettslige rammer og barnets beste

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, oppstår viktige spørsmål om kontakt mellom barnet og foreldrene. Samværsretten er et komplekst juridisk område som balanserer mellom barnets rett til beskyttelse og familiebåndenes ukrenkelighet. Denne artikkelen utforsker det rettslige grunnlaget for samværsretten, forankret i både norsk barnevernlov og internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi ser på hvordan samvær skal fastsettes konkret i hver sak, uten standardnormer, og hvordan gjenforeningsmålet påvirker samværsomfanget. Artikkelen belyser også når samvær kan begrenses sterkt eller nektes, vilkårene for tilsyn under samvær, og retten til kontakt med søsken og andre nærstående. Gjennom dommer fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen har norsk praksis gjennomgått betydelige endringer de senere år – fra sjablongmessige løsninger til individualiserte vurderinger som bedre ivaretar det enkelte barns situasjon og behov.

Omsorgsovertakelse - et inngrep med barnets beste som mål

Familie og barn

7. apr. 2025

Omsorgsovertakelse – vilkår, gjennomføring og rettigheter etter barnevernsloven

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, representerer det både et inngrep i familielivet og en beskyttelse av barnets rett til omsorg. Denne artikkelen utforsker de juridiske vilkårene for omsorgsovertakelse, hva som skjer med ansvaret for barnet, og når barnet kan flytte hjem igjen. Fra kravet om at "situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar" til målet om gjenforening med familien – her får du innsikt i det rettslige rammeverket som skal sikre barnets beste i noen av livets vanskeligste situasjoner.

Omsorgsovertakelse - et inngrep med barnets beste som mål

Familie og barn

7. apr. 2025

Omsorgsovertakelse – vilkår, gjennomføring og rettigheter etter barnevernsloven

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, representerer det både et inngrep i familielivet og en beskyttelse av barnets rett til omsorg. Denne artikkelen utforsker de juridiske vilkårene for omsorgsovertakelse, hva som skjer med ansvaret for barnet, og når barnet kan flytte hjem igjen. Fra kravet om at "situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar" til målet om gjenforening med familien – her får du innsikt i det rettslige rammeverket som skal sikre barnets beste i noen av livets vanskeligste situasjoner.

Omsorgsovertakelse - et inngrep med barnets beste som mål

Familie og barn

7. apr. 2025

Omsorgsovertakelse – vilkår, gjennomføring og rettigheter etter barnevernsloven

Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, representerer det både et inngrep i familielivet og en beskyttelse av barnets rett til omsorg. Denne artikkelen utforsker de juridiske vilkårene for omsorgsovertakelse, hva som skjer med ansvaret for barnet, og når barnet kan flytte hjem igjen. Fra kravet om at "situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar" til målet om gjenforening med familien – her får du innsikt i det rettslige rammeverket som skal sikre barnets beste i noen av livets vanskeligste situasjoner.

Barnevernet: Akuttsituasjoner

Familie og barn

7. apr. 2025

Akuttiltak i barnevernet – omsorgsovertakelse og midlertige vedtak

Når barn befinner seg i situasjoner som krever umiddelbar beskyttelse, har barnevernet flere akutthjemler til disposisjon. Artikkelen gjennomgår de fire hovedtypene akuttiltak: akutte hjelpetiltak når barn er uten omsorg, akutt omsorgsovertakelse når det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende, midlertidig flytteforbud når flytting kan skade barnet, og akuttplassering i institusjon ved alvorlige atferdsvansker eller menneskehandel. Hvert tiltak har ulike vilkår, beslutningsmyndighet og varighet. De representerer en balanse mellom behovet for rask inngripen og hensynet til rettssikkerhet, og bruken har gått betydelig ned de senere årene. I 2021 ble 694 barn akuttplassert utenfor hjemmet, oftest på grunn av foreldres rusproblemer, psykisk sykdom eller mistanke om vold.

Barnevernet: Akuttsituasjoner

Familie og barn

7. apr. 2025

Akuttiltak i barnevernet – omsorgsovertakelse og midlertige vedtak

Når barn befinner seg i situasjoner som krever umiddelbar beskyttelse, har barnevernet flere akutthjemler til disposisjon. Artikkelen gjennomgår de fire hovedtypene akuttiltak: akutte hjelpetiltak når barn er uten omsorg, akutt omsorgsovertakelse når det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende, midlertidig flytteforbud når flytting kan skade barnet, og akuttplassering i institusjon ved alvorlige atferdsvansker eller menneskehandel. Hvert tiltak har ulike vilkår, beslutningsmyndighet og varighet. De representerer en balanse mellom behovet for rask inngripen og hensynet til rettssikkerhet, og bruken har gått betydelig ned de senere årene. I 2021 ble 694 barn akuttplassert utenfor hjemmet, oftest på grunn av foreldres rusproblemer, psykisk sykdom eller mistanke om vold.

Barnevernet: Akuttsituasjoner

Familie og barn

7. apr. 2025

Akuttiltak i barnevernet – omsorgsovertakelse og midlertige vedtak

Når barn befinner seg i situasjoner som krever umiddelbar beskyttelse, har barnevernet flere akutthjemler til disposisjon. Artikkelen gjennomgår de fire hovedtypene akuttiltak: akutte hjelpetiltak når barn er uten omsorg, akutt omsorgsovertakelse når det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende, midlertidig flytteforbud når flytting kan skade barnet, og akuttplassering i institusjon ved alvorlige atferdsvansker eller menneskehandel. Hvert tiltak har ulike vilkår, beslutningsmyndighet og varighet. De representerer en balanse mellom behovet for rask inngripen og hensynet til rettssikkerhet, og bruken har gått betydelig ned de senere årene. I 2021 ble 694 barn akuttplassert utenfor hjemmet, oftest på grunn av foreldres rusproblemer, psykisk sykdom eller mistanke om vold.

Barnevernet: Hjelpetiltak

Familie og barn

7. apr. 2025

Hjelpetiltak i barnevernet – frivillige og pålagte tiltak for barn og familier

Hjelpetiltak utgjør hovedtyngden av barnevernets arbeid, med nesten 83 prosent av alle igangsatte tiltak. Artikkelen gjennomgår de ulike typene hjelpetiltak barnevernet kan tilby - både frivillige og pålagte. Frivillige hjelpetiltak i hjemmet iverksettes når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har særlig behov for hjelp, og kan omfatte alt fra råd og veiledning til økonomisk støtte og avlastning. I særlige tilfeller kan barnevernet også tilby frivillig plassering utenfor hjemmet. Ved manglende samtykke kan barneverns- og helsenemnda pålegge hjelpetiltak, herunder omsorgsendrende tiltak, dagtilbud og kontrolltiltak. Barnevernet har også hjemler for å sikre nødvendig medisinsk behandling og opplæring for barn med særlige behov, samt oppfølging av ungdom over 18 år.

Barnevernet: Hjelpetiltak

Familie og barn

7. apr. 2025

Hjelpetiltak i barnevernet – frivillige og pålagte tiltak for barn og familier

Hjelpetiltak utgjør hovedtyngden av barnevernets arbeid, med nesten 83 prosent av alle igangsatte tiltak. Artikkelen gjennomgår de ulike typene hjelpetiltak barnevernet kan tilby - både frivillige og pålagte. Frivillige hjelpetiltak i hjemmet iverksettes når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har særlig behov for hjelp, og kan omfatte alt fra råd og veiledning til økonomisk støtte og avlastning. I særlige tilfeller kan barnevernet også tilby frivillig plassering utenfor hjemmet. Ved manglende samtykke kan barneverns- og helsenemnda pålegge hjelpetiltak, herunder omsorgsendrende tiltak, dagtilbud og kontrolltiltak. Barnevernet har også hjemler for å sikre nødvendig medisinsk behandling og opplæring for barn med særlige behov, samt oppfølging av ungdom over 18 år.

Barnevernet: Hjelpetiltak

Familie og barn

7. apr. 2025

Hjelpetiltak i barnevernet – frivillige og pålagte tiltak for barn og familier

Hjelpetiltak utgjør hovedtyngden av barnevernets arbeid, med nesten 83 prosent av alle igangsatte tiltak. Artikkelen gjennomgår de ulike typene hjelpetiltak barnevernet kan tilby - både frivillige og pålagte. Frivillige hjelpetiltak i hjemmet iverksettes når barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har særlig behov for hjelp, og kan omfatte alt fra råd og veiledning til økonomisk støtte og avlastning. I særlige tilfeller kan barnevernet også tilby frivillig plassering utenfor hjemmet. Ved manglende samtykke kan barneverns- og helsenemnda pålegge hjelpetiltak, herunder omsorgsendrende tiltak, dagtilbud og kontrolltiltak. Barnevernet har også hjemler for å sikre nødvendig medisinsk behandling og opplæring for barn med særlige behov, samt oppfølging av ungdom over 18 år.

Ta kontakt med oss

Ta kontakt med Sterk advokatfirma for juridisk bistand og rådgivning. Vårt dedikerte team av erfarne advokater står klare til å finne skreddersydde løsninger for dine spesifikke utfordringer.

Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet
Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet

Ved å sende inn dette skjemaet samtykker du til vår personvernerklæring og våre tjenestevilkår.