Finansielle instrumenter mellom egen- og fremmedkapital i norsk selskapsrett

I norsk selskapsrett finnes det flere finansieringsløsninger som befinner seg i grenselandet mellom tradisjonell egenkapital (aksjeinnskudd) og ren fremmedkapital (ordinære lån). Disse finansielle instrumentene, som er regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 11, gir selskapene mulighet til å skaffe kapital på mer fleksible måter enn gjennom ordinære aksjeinnskudd eller banklån.

Denne artikkelen gir en oversikt over de ulike finansielle instrumentene som er tilgjengelige for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt ansvarlig lånekapital som en supplerende finansieringsform.

Hovedtyper av finansielle instrumenter

Aksje- og allmennaksjeloven regulerer fire hovedtyper av finansielle instrumenter som kan bidra til å finansiere selskapets virksomhet:

1. Lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller med konverteringsrett til aksjer

2. Lån med særlige vilkår

3. Tegningsrettsaksjer

4. Frittstående tegningsretter

Alle disse finansieringsformene har det til felles at de gir långiver eller rettighetshaver en mulighet til å bli aksjeeier eller få økt sin aksjeandel i selskapet under visse omstendigheter, samtidig som de i utgangspunktet representerer en mindre risiko enn direkte aksjeinvesteringer.

Frem til 2006 var det bare allmennaksjeselskaper som kunne benytte seg av alle fire finansieringsformene, mens aksjeselskaper ikke hadde adgang til å utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. Etter en lovendring høsten 2006 kan imidlertid også aksjeselskaper benytte seg av disse finansieringsformene, noe som har vært særlig nyttig for oppstartsselskaper og ved venturekapitalinvesteringer.

Lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller med konverteringsrett til aksjer

Hva er konvertible lån og warrants?

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 11-1 hjemler to hovedtyper av lån med aksjerettigheter:

1. Konvertible lån (ombyttingslån): Långiver gis rett til å konvertere lånet til aksjer, slik at fordringen mot selskapet motregnes med aksjeinnskuddet.

2. Warrants (lån med tegningsrett): Långiver gis rett til å tegne nye aksjer mot ytterligere innskudd, samtidig som fordringen mot selskapet blir stående.

Fordeler for långiver og selskap

For långiver er hovedfordelen med slike lån at de i utgangspunktet tar mindre risiko enn ved direkte aksjeinvesteringer. Långiver beholder status som kreditor med de rettigheter det innebærer, og har vanligvis krav på renteavkastning. Samtidig har de en opsjon til å bli aksjeeiere dersom det skulle vise seg å være økonomisk fordelaktig.

For selskapet ligger fordelen i at renten for lån med opsjonsrett ofte ligger under markedsrenten for ordinære lån. Selskapet kan også se seg tjent med å bruke warrants som incentiver for sine ledere, noe som ikke er uvanlig i praksis.

Forskjeller mellom aksjeselskap og allmennaksjeselskap

I aksjeselskaper kan retten til å kreve utstedt aksjer ikke skilles fra fordringen. I allmennaksjeselskaper er det derimot ikke noe slikt forbud, noe som betyr at tegningsretten kan ha en selvstendig økonomisk verdi ved at den kan omsettes separat fra lånet.

Beslutningsprosessen

Beslutning om opptak av konvertible lån og warrants må tas av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring (to tredjedels flertall). Generalforsamlingen fastsetter konverteringskursen, og långiver vil normalt benytte sin rett til konvertering hvis aksjekursen på innløsningstidspunktet overstiger konverteringskursen.

Lån med særlige vilkår

Karakteristika

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 11-14 gir selskaper mulighet til å oppta lån med rente som helt eller delvis avhenger av:

• Det utbyttet som utdeles, eller

• Selskapets resultat

Loven skiller ikke mellom ordinære lån og ansvarlig lånekapital, så bestemmelsen omfatter begge typer så lenge renten er knyttet til utbytte eller resultat.

Fordeler og risiko

For långiver ligger det et potensial i ordningen, da man normalt vil få bedre avkastning på sine midler enn ved et ordinært lån hvis selskapet går godt. Går selskapet derimot dårlig, tar långiver en større risiko enn ved et ordinært lån med fast rente.

For selskapet er ordningen fordelaktig fordi den sikrer mot å måtte betale høy rente i vanskelige tider. Når selskapet går bra, anses det som en akseptabel pris at långiveren, som har stilt risikokapital til rådighet, blir premiert med en høyere rente.

Beslutningsprosessen

Det er generalforsamlingen som er kompetent til å beslutte at selskapet tar opp lån med særlige vilkår, med flertall som for vedtektsendring. Generalforsamlingen kan også gi styret fullmakt til å beslutte låneopptak.

Tegningsrettsaksjer

Hva er tegningsrettsaksjer?

En tegningsrettsaksje er et finansielt instrument som består av:

• En ordinær aksje, og

• En tegningsrett som på et fremtidig tidspunkt gir innehaveren rett til å kreve utstedt en eller flere aksjer mot innskudd

Tegningsrettsaksjer etablerer en kontraktsrettslig forpliktelse for selskapet til å utstede aksjer når aksjeeieren krever det, og til å gjennomføre den nødvendige kapitalforhøyelsen.

Fordeler for selskapet og investor

For selskapet kan bruken av tegningsrettsaksjer sikre at finansieringen gjennom tilførsel av ny aksjekapital kan skje over et lengre tidsrom. Finansieringsformen er imidlertid usikker sett fra selskapets side, siden rettighetshaveren ikke har plikt til å benytte tegningsretten.

For investoren har retten til å bli aksjeeier verdi dersom det er grunn til å forvente verdistigning på selskapets aksjer. Retten vil i praksis bare bli utøvet dersom det vederlaget som må betales for de nye aksjene, ligger under aksjens markedsverdi på utøvelsestidspunktet.

Beslutningsprosessen

Tegningsrettsaksjer kan bare etableres ved utstedelse av nye aksjer gjennom kapitalforhøyelse. Generalforsamlingen må treffe beslutning med flertall som for vedtektsendring, siden beslutningen medfører en fremtidig kapitalforhøyelse og dermed vedtektsendring.

Frittstående tegningsretter

Hva er frittstående tegningsretter?

En frittstående tegningsrett er et finansielt instrument som gir rett til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, der retten verken er knyttet til et lån (som ved konvertible lån/warrants) eller til en aksje (som ved tegningsrettsaksjer).

Ved utstedelse av frittstående tegningsretter påtar selskapet seg en kontraktsmessig forpliktelse til å utstede aksjer når rettighetshaveren krever det, og til å gjennomføre den nødvendige kapitalforhøyelsen.

Praktisk anvendelse

Tildeling av tegningsretter brukes i praksis ikke bare som en finansieringsordning, men også som en incentivordning overfor ledende ansatte (opsjoner). For rettighetshaveren kan retten til å bli aksjeeier være fordelaktig dersom selskapets aksjer stiger i verdi.

Retten har verdi for innehaveren hvis aksjens markedsverdi overstiger det vederlag som skal ytes for å utøve tegningsretten.

Beslutningsprosessen

Generalforsamlingen må treffe beslutning om utstedelse av frittstående tegningsretter med flertall som for vedtektsendringer. Beslutningen skal blant annet angi det vederlag som skal ytes for tegningsrettene.

Ansvarlig lånekapital

Karakteristika

Ansvarlig lånekapital er en finansieringsform der långiver vedtar å stå tilbake for alle selskapets øvrige kreditorer i tilfelle konkurs. Samtidig er det forutsatt at långiver ved likvidasjon skal ha full dekning før aksjeeierne får del i selskapets nettoformue.

Denne mellomstillingen mellom ordinær gjeld og egenkapital reflekteres normalt i en høyere rente enn for ordinære lån. Rettslig sett behandles ansvarlig lånekapital som et lån, og lånesummen skal tilbakebetales uten fradrag for tapsandel eller tillegg for gevinstandel.

Rettslig regulering

Ansvarlig lånekapital er ikke særskilt regulert i aksjeloven eller allmennaksjeloven. Rettigheter og plikter mellom selskapet og långiver må derfor bedømmes på grunnlag av en tolkning av låneavtalen. Innskudd og nedsettelse av ansvarlig lånekapital skjer uavhengig av aksjelovgivningens regler om aksjekapital.

Det følger av aksjelovens alminnelige regler om styrets kompetanse at det tilligger styret å ta opp slike lån. Regnskapsmessig skal ansvarlig lånekapital behandles som gjeld, ikke som egenkapital.

Praktisk anvendelse i næringslivet

Finansielle instrumenter av typene beskrevet ovenfor er særlig nyttige i følgende situasjoner:

1. Oppstartsselskaper: Nystartede selskaper kan ha behov for fleksible finansieringsløsninger hvor investorer kan tilby finansiering med mulighet for senere konvertering til eierandeler.

2. Venturekapitalinvesteringer: Venturekapitalselskaper investerer ofte ved hjelp av konvertible lån eller tegningsretter for å balansere risiko og avkastningspotensial.

3. Rekapitalisering: Selskaper i finansiell restrukturering kan bruke finansielle instrumenter for å omgjøre gjeld til egenkapital over tid.

4. Incentivordninger: Frittstående tegningsretter brukes ofte som del av avlønning og incentivprogrammer for ledende ansatte og nøkkelpersonell.

Fordeler med finansielle instrumenter

Hovedfordelene med de omtalte finansielle instrumentene er:

1. Risikodeling: Instrumentene gir mulighet for en gradvis overgang fra kreditorposisjon til eierposisjon, noe som kan redusere risikoen for investorene.

2. Fleksibilitet: Selskapet kan tilpasse finansieringsløsningen til sine spesifikke behov og fremtidsutsikter.

3. Incentivinstrumenter: Flere av instrumentene kan brukes som motivasjonsfaktorer for ansatte eller strategiske partnere.

4. Likviditetsstyring: Selskapet kan sikre tilgang til kapital over tid uten å måtte emittere aksjer umiddelbart.

Oppsummering

Finansielle instrumenter i grenselandet mellom egenkapital og fremmedkapital gir norske selskaper muligheter for fleksibel kapitalanskaffelse. Både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan nå benytte seg av alle fire hovedtyper av finansielle instrumenter som er regulert i aksjelovgivningen.

Hvert instrument har sine særegne karakteristika og bruksområder, men felles for dem alle er at de gir långiver eller rettighetshaver en mulighet til å bli aksjeeier eller øke sin eierandel under visse omstendigheter. Dette gjør instrumentene til verdifulle verktøy i selskapers finansieringsstrategi, særlig for vekstselskaper og i situasjoner hvor tradisjonell egenkapital- eller gjeldsfinansiering ikke er optimal.