Nødrett i norsk strafferett: Vilkår, grenser og anvendelse

Nødrett er en straffrihetsgrunn som utvider handlefriheten utover det vanlige i nødssituasjoner. Bestemmelsen i straffelovens § 47 gir adgang til å foreta handlinger som under normale omstendigheter ville vært straffbare, for å redde person eller gods fra en fare som ikke kan avverges på annen måte. Denne artikkelen redegjør for nødrettens karakter, vilkårene for nødrett, og de grenser som settes for denne handlefriheten.

Nødrettens karakter

Nødretten er beslektet med nødverge, men det er også vesentlige forskjeller. Mens nødvergereglene forutsetter at nødssituasjonen skyldes et rettsstridig angrep og fastslår rettsstillingen overfor angriperen, tar nødrettsreglene sikte på alle slags nødstilstander og regulerer rettsstillingen overfor utenverdenen ellers.

Forskjellen mellom nødverge og nødrett kan uttrykkes slik: Ved nødverge står rett mot urett, ved nødrett står rett mot rett. Dette medfører naturlig nok konsekvenser for utstrekningen av retten:

1. Det må trekkes trangere grenser for retten til å redde seg på tredjemanns bekostning enn for retten til å verge seg overfor en angriper

2. For skade som voldes ved nødrettshandlingen, må det som regel betales erstatning, mens det motsatte gjelder ved nødverge

Etter norsk rett er nødshandlingen objektivt lovlig (rettmessig), ikke bare straffri. Dette har den viktige konsekvens at handlingen ikke kan møtes med nødverge. Det innebærer imidlertid ikke fritak fra erstatningsplikt; loven pålegger i dette tilfellet erstatningsplikt for en rettmessig handling.

Nødrettssituasjonen

Farekravet

Nødstilstanden forutsetter "en paa anden Maade uafvendelig Fare". Hvordan faren er oppstått er likegyldig. Det kan være ved et ulovlig angrep, naturbegivenheter, sykdom, brann eller andre årsaker. Loven sondrer heller ikke etter om faren er selvforskyldt eller uforskyldt.

At faren er selvforskyldt, kan imidlertid etter omstendighetene ha stor betydning for om nødrettsbestemmelsen kan påberopes. Dette har særlig blitt fremhevet i saker der næringsdrivende har uteblitt fra repetisjonsøvelse med henvisning til nødrett. Høyesterett har da understreket at det må undersøkes om vedkommende på forhånd skulle ha sørget for ikke å komme i den vanskelige situasjon som forelå.

Beskyttede interesser

Etter loven må faren true "nogens Person eller Gods". Dette omfatter:

1. Nødshandlingen kan skje både til fordel for en selv og for andre

2. "Person eller Gods" omfatter alle individuelle rettsgoder

3. Offentlige interesser av ikke-økonomisk art omfattes ikke direkte, men § 47 kan anvendes analogisk i slike tilfeller

Når det gjelder nødshandlinger til fordel for andre, kan det oppstå spørsmål om hvordan stillingen er hvis den som nødshandlingen er til fordel for, har forbudt eller frabedt seg handlingen. Den naturlige løsning er at nødrett i så fall er utelukket hvis det dreier seg om rettsgoder som vedkommende har rådighet over, men ikke ellers, for eksempel ikke når livet står på spill.

Nødshandlingen

Typer av nødshandlinger

Loven angir ingen begrensning med hensyn til nødshandlingens karakter. Ofte vil den bestå i et inngrep i annenmanns eiendom, men det kan også tenkes at det er tale om en legemskrenkelse, en frihetsberøvelse eller en krenkelse av offentlige interesser.

Også en unnlatelse kan bli straffri etter nødrettsprinsippet, for eksempel ved at en vernepliktig uteblir fra militærtjeneste fordi han ikke kan reise fra kone og barn som er alvorlig syke. Noen egentlig nødssituasjon behøver ikke foreligge ved såkalt pliktkollisjon, det vil si når loven pålegger en person flere plikter som skal oppfylles på samme tid.

Begrensninger ved særlovgivning

I praksis har nødretten begrenset betydning ved overtredelse av rasjoneringsbestemmelser, prisforskrifter eller andre bestemmelser der lovgivningen har foretatt en bevisst prioritering av forskjellige interesser. Det samme gjelder ved "sivil ulydighet" der noen prøver å hindre et offentlig anleggsarbeid. Høyesterett har uttalt at det ikke kan aksepteres at de som er uenige i vedtak som Stortinget og regjeringen har truffet, søker å motvirke gjennomføringen av vedtakene ved ordensforstyrrelser eller ulydighet mot bindende pålegg fra politiet.

Kravet om særdeles betydelig overvekt

Vurderingsgrunnlaget

Forutsetningen for nødretten er alltid at omstendighetene berettiget den handlende til å anse faren som "særdeles betydelig i forhold til den skade som kunne forvoldes ved hans handling". Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til:

1. Faregraden og størrelsen av den mulige skade på begge sider

2. Sannsynligheten for at redningshandlingen skal lykkes

Det er ikke tilstrekkelig at en redningshandling samfunnsmessig sett er nyttig i den forstand at det reddede er mer verdifullt enn det som ofres. Det reddede må være særdeles betydelig i forhold til skaden ved handlingen. Dette gir uttrykk for at det skal sterke grunner til for å godta et slikt avvik fra de vanlige rettsregler som nødretten betyr.

Inkommensurable verdier

Særlig vanskelig blir vurderingen når det er inkommensurable goder som står på spill, for eksempel når det er nødvendig å ofre økonomiske verdier for å avverge en fare for liv eller helbred, eller omvendt. En blir her henvist til et skjønn over tilbørligheten av handlingen.

Man kan ikke si at personlige rettsgoder i alle tilfeller må ha rang foran økonomiske verdier. Det må bero både på betydningen av inngrepet og på den handlendes stilling. Noen stillinger medfører en viss plikt til å trosse farer, for eksempel stillingen som politi- eller brannmann.

Særlige problemstillinger i nødretten

Liv mot liv

Når det gjelder livet, kan en ikke gå inn på noen gradering av livets verdi etter alder, sunnhetstilstand, dyktighet, forsørgelsesbyrde eller liknende momenter. Det kan som hovedregel ikke være tillatt å redde sitt eget liv ved å ofre en annens, eller å redde A ved å ofre B. Selv om en kunne redde flere liv ved å ofre den ene, ville det neppe være berettiget.

Særlige spørsmål oppstår hvis samme fare truer både det gode som blir ofret og det som blir reddet. Et klassisk eksempel er forliset der to personer klamrer seg til en vrakrest som bare kan bære én. Strengt tatt er det vanskelig å godkjenne som rettmessig at den ene tvinger den andre til å slippe. På den annen side er det lite tiltalende å anvende straff for det som et menneske foretar seg i en slik situasjon.

Tvangssituasjoner

Et særtilfelle er det hvor en person blir truet til å foreta en straffbar handling. Her må det vurderes om den fare han selv var utsatt for om han nektet, var særdeles betydelig i forhold til de interesser som blir krenket ved hans handling.

Under etterkrigstidens rettsoppgjør hendte det at tiltalte som hadde deltatt i ulovlige dødsdommer eller eksekusjoner, påberopte seg at de hadde vært i nødstilstand fordi de var truet på livet. I disse tilfellene førte innsigelsen ikke frem. Derimot har man eksempler på at det er blitt frifinnelse for mindre alvorlige lovovertredelser som er begått under tvang.

For utenlandske krigsforbrytere ble det uttrykkelig bestemt at nødstilstand og ordre fra overordnet ikke fritar for straff, men retten kan gå under den ordinære strafferamme, og når det foreligger særlig formildende omstendigheter, kan straffen falle helt bort.

Medisinsk nødrett

Ved fødselskomplikasjoner kan situasjonen være at en har valget mellom å redde morens eller barnets liv, eller – hvis en ikke foretar noe inngrep – å la dem begge dø. At morens liv må gå foran, har det vært enighet om i norsk rett.

Adgangen til svangerskapsavbrytelse er i dag regulert i egen lov (lov om svangerskapsavbrudd), men nødrettsprinsippet er beholdt for situasjoner med overhengende fare for kvinnens liv eller helse. I slike tilfeller kan svangerskapet avbrytes selv om fosteret er levedyktig.

Et annet medisinsk spørsmål er om en person kan tvinges til å avgi blod eller organer til en annen i nødstilfelle. Her er det vanskelig å godkjenne tvangsinngrep i den personlige integritet, selv om konsekvensene for giveren er små sammenlignet med mottakerens behov. For transplantasjon er dette nå regulert i egen lov som krever samtykke.

Negotiorum gestio (uanmodet nødhjelp)

Et særlig tilfelle foreligger når det gode som er i fare og det som ofres ved nødshandlingen, tilhører samme person. For eksempel når en nabo bryter seg inn i et brennende hus for å redde verdier, eller når en lege amputerer et ben på en bevisstløs pasient for å redde livet.

Nødshandlingen er rettmessig i den utstrekning den dekkes av regelen i § 47. Men en er ikke nødvendigvis bundet til samme begrensning her som ellers. I den utstrekning reglene om negotiorum gestio (uanmodet nødhjelp) fører lenger enn nødrettsregelen, er det de som blir avgjørende. Hvis det er tale om en utvilsomt forstandig forholdsregel, som en må gå ut fra at innehaveren av det truede gode ville ha ønsket foretatt, vil handlingen etter reglene om negotiorum gestio være berettiget selv om det ikke foreligger en så betydelig overvekt som § 47 krever.

Villfarelse og overskridelse av nødretten

Den handlende skal bedømmes ut fra sine egne forestillinger om den faktiske situasjon og virkningene av nødshandlingen, men er villfarelsen uaktsom, kan det bli plass for et uaktsomhetsansvar. Tar han feil av hva loven krever til "særdeles betydelig" overvekt, er det en rettsvillfarelse som bedømmes etter § 57, og som sjelden vil føre til straffrihet.

Loven har ingen regel om straffrihet ved overskridelse av nødretten, slik som for nødvergeretten. Derimot er det adgang til å nedsette straffen under det vanlige lavmål og til en mildere straffart (§ 56 bokstav a).

Konklusjon

Nødretten representerer en viktig sikkerhetsmessig ventil i strafferetten som tillater handlinger som normalt ville vært straffbare, når det er nødvendig for å redde person eller gods fra en betydelig fare. Samtidig stiller lovgivningen strenge krav til når nødrett kan påberopes, ved at det reddede må være "særdeles betydelig" i forhold til skaden ved handlingen. Dette reflekterer at nødretten er et begrenset unntak fra de alminnelige regler, og at det skal tungtveiende grunner til for å gripe inn i andres rettssfære, selv i en nødssituasjon.