Omorganisering av selskaper – endring av selskapsform, fusjon og fisjon

Selskaper gjennomgår ofte strukturelle endringer for å tilpasse seg nye markedsforhold, optimalisere driften eller løse interne utfordringer. Slik omorganisering kan ta form som endring av selskapsform, fusjon eller fisjon. Denne artikkelen gir en oversikt over de juridiske rammene og fremgangsmåtene for ulike typer omorganisering av selskaper i norsk rett.

Endring av selskapsform

Endring av selskapsform innebærer at et selskap omdannes fra én selskapstype til en annen, for eksempel fra ansvarlig selskap til aksjeselskap eller fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap.

Fra ansvarlig selskap til aksjeselskap

Omorganisering fra ansvarlig selskap til aksjeselskap er relativt vanlig. Dette skjer særlig når:

• Selskapet har passert startfasen og nå går med overskudd

• Det ikke lenger er underskudd å trekke fra i deltakernes egen ligning

• Deltakerne ønsker ansvarsbegrensning

Denne omorganiseringen krever en formell prosess med:

• Oppløsning og avvikling av det ansvarlige selskapet

• Nystiftelse av aksjeselskapet

Mellom aksjeselskap og allmennaksjeselskap

For omdannelse mellom aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) gjelder forenklede regler basert på et kontinuitetsprinsipp. Dette innebærer at:

• Det kreves kun vedtak på generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring (to tredels flertall)

• Selskapet ikke må oppløses og avvikles

• En aksjeeier normalt ikke kan kreve sine aksjer innløst som følge av omdannelsen

• Kreditorer normalt ikke kan kreve ekstraordinær innfrielse

Motivasjon for omdannelse fra AS til ASA kan være:

• Ønske om å gjøre aksjene mer likvide

• Mulighet for børsnotering

• Bredere kapitaltilgang

Ved omdannelse fra AS til ASA må kravet til minste aksjekapital på 1 million kroner være oppfylt.

Motivasjon for omdannelse fra ASA til AS kan være:

• Ønske om mer konsentrert eierskap

• Større eierinnflytelse

• Avnotering fra børs med tanke på ytterligere omstrukturering

Fusjon (sammenslåing)

Fusjon innebærer at to eller flere selskaper slås sammen til ett selskap. Formålet er ofte å:

• Skape større og mer slagkraftige virksomheter

• Oppnå kostnadsbesparelser

• Øke effektiviteten i organisasjon, produksjon eller markedsføring

• Realisere synergieffekter

Kontinuitetsprinsippet

Fusjoner mellom aksjeselskaper reguleres av aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 13. Disse reglene bygger på et kontinuitetsprinsipp, som innebærer at:

• Virksomhetene ikke oppløses og avvikles, men integreres på en forenklet måte

• Medkontrahenter normalt ikke kan fragå eksisterende kontraktsforhold

• Kreditorer ikke kan kreve ekstraordinær innfrielse av fordringer

• Enkeltaksjeeiere ikke kan kreve sine aksjer innløst

Fusjonsformer

Aksjelovgivningen definerer fire former for fusjon:

1. Fusjon uten vederlag:

   • Innfusjonering i morselskap av heleiet datterselskap

   • Fusjonering av to heleide datterselskaper (kun for AS)

   • Reguleres i aksjeloven §§ 13-23 og 13-24, allmennaksjeloven § 13-24

2. Fusjon ved opptak (opptaksfusjon):

   • To uavhengige selskaper slås sammen

   • Det overtakende selskapet er en eksisterende virksomhet

   • Vederlagsaksjer utstedes av det overtakende selskapet

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-2 første ledd

3. Fusjon ved nystiftelse:

   • To eksisterende selskaper fusjoneres inn i et nytt selskap

   • Vederlagsaksjer utstedes av det nystiftede selskapet

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-2 første ledd

4. Konsernfusjon (trekantfusjon):

   • Vederlagsaksjene utstedes av et morselskap eller søsterselskap til det overtakende selskapet

   • Morselskapet/søsterselskapet får en fordring på datterselskapet tilsvarende egenkapitaltilførselen

   • Krever at morselskapet alene eller sammen med datterselskapet har mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd

Fusjonsprosessen

Fusjonen gjennomføres etter følgende hovedtrinn:

1. Utarbeidelse av fusjonsplan (aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-6)

2. Godkjenning av fusjonsplanen i generalforsamlingene med to tredels flertall (aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-3)

3. Kreditormeldingsperiode med mulighet for innsigelser (aksjeloven/allmennaksjeloven §§ 13-14 og 13-15)

4. Gjennomføringsmelding til Foretaksregisteret

5. Fusjonens ikrafttredelse ved registrering (aksjeloven/allmennaksjeloven § 13-16)

Fusjon over landegrensene

Aksjeloven og allmennaksjeloven har særskilte regler om fusjon over landegrensene, implementert for å gjennomføre EUs rådsdirektiv 2005/56/EF.

Skattemessige aspekter

Fusjonen kan gjennomføres uten beskatning hvis den skjer etter aksje- og regnskapslovens regler, jf. skatteloven § 11-2.

Fisjon (deling)

Fisjon innebærer at et selskap deles i to eller flere selskaper. Formålet kan være å:

• Etablere flere selskaper som fordeles mellom ulike aksjeeiere/aksjeeiergrupperinger

• Løse uenighet mellom aksjeeierne

• Gjennomføre generasjonsskifte

• Fordele selskapets virksomhet på mer spesialiserte enheter

• Redusere risiko ved å fordele virksomheten på flere selskaper

• Forberede utsalg av deler av virksomheten

Fisjonsformer

Loven definerer tre typer fisjon:

1. Fisjon med fortsettelse av det overdragende selskapet:

   • Deler av selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til ett eller flere overtakende selskaper

   • Det overdragende selskapet fortsetter å eksistere

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 14-2 første ledd

2. Fisjon med oppløsning av det overdragende selskapet:

   • Alle selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser fordeles på to eller flere overtakende selskaper

   • Det overdragende selskapet oppløses

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 14-2 annet ledd

3. Konsernfisjon:

   • Vederlagsaksjer utstedes av annet selskap i samme konsern som det overtakende selskapet

   • Reguleres i aksjeloven/allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd

Kontinuitetsprinsippet

Fisjonsreglene bygger, i likhet med fusjonsreglene, på et kontinuitetsprinsipp. Dette innebærer at:

• Overføringen kan skje uten kreditorsamtykke

• Kontraktsparter ikke kan motsette seg overføringen

• Aksjeeierne får vederlagsaksjer i det overtakende selskapet, eventuelt med et kontanttillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget

Skjevdelingsfisjon

Vederlagsaksjene må som hovedregel ytes til aksjeeiere i det overdragende selskapet, men de behøver ikke fordeles i samme forhold som eierforholdet i det overdragende selskapet. Dette kalles "skjevdelingsfisjon" og krever enstemmighet blant aksjeeierne.

Fisjonsprosessen

Fisjon krever følgende hovedtrinn:

1. Utarbeidelse av fisjonsplan

2. Godkjenning av fisjonsplanen i generalforsamlingen med to tredels flertall (aksjeloven/allmennaksjeloven § 14-6)

3. Ved skjevdelingsfisjon kreves tilslutning fra alle avgitte stemmer og hele den representerte aksjekapitalen

4. Kreditormeldingsperiode

5. Gjennomføringsmelding til Foretaksregisteret

6. Fisjonens ikrafttredelse ved registrering

Fisjon over landegrensene

Aksjeloven og allmennaksjeloven har særskilte regler om fisjon over landegrensene, implementert for å gjennomføre EUs rådsdirektiv 2005/56/EF.

Skattemessige aspekter

Bare fisjoner som gjennomføres etter reglene i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 14 kan gjennomføres skattefritt etter reglene i skatteloven kapittel 11, jf. skatteloven § 11-4.

Konklusjon

Omorganisering av selskaper kan gjennomføres på flere måter avhengig av formål og omstendigheter. Regelverket for endring av selskapsform, fusjon og fisjon er utformet for å balansere hensynet til effektive transaksjoner med beskyttelse av kreditorer og minoritetsaksjeeiere. For større omorganiseringer er kontinuitetsprinsippet sentralt, da det legger til rette for strukturendringer uten at selskapets relasjoner til tredjeparter blir skadelidende.

Skattemessige konsekvenser er ofte en avgjørende faktor ved valg av omorganiseringsform, og det er viktig at prosessen følger de formelle kravene for å kvalifisere for eventuelle skattefritak. For komplekse omorganiseringer anbefales derfor grundig juridisk og skattemessig rådgivning.