Oppløsning og avvikling av selskaper – rettslige rammer og ansvar

Oppløsning og avvikling av selskaper representerer den avsluttende fasen i et selskaps livssyklus. Dette er en formalisert prosess med klare juridiske rammer som skal ivareta interessene til selskapet, deltakerne, kreditorene og andre berørte parter. Denne artikkelen gir en oversikt over de sentrale juridiske aspektene ved oppløsning og avvikling av selskaper i norsk rett.

Forskjellen mellom oppløsning og avvikling

Det er viktig å skille mellom begrepene oppløsning og avvikling:

• Oppløsning innebærer etableringen eller konstateringen av et grunnlag for avvikling

• Avvikling (også kalt likvidasjon) er den påfølgende prosessen der selskapet realiserer sine eiendeler, gjør opp sine forpliktelser og fordeler eventuell gjenværende kapital til deltakerne

Et selskap anses ikke som endelig opphørt før avviklingsfasen er gjennomført. Både aksjelovgivningen og selskapsloven inneholder detaljerte bestemmelser om oppløsning og avvikling, henholdsvis i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 16 og selskapsloven §§ 2-37 til 2-42.

Oppløsningsgrunnlag

Oppløsning etter beslutning fra aksjeeierne/deltakerne

Den vanligste oppløsningsgrunnen er at aksjeeierne/deltakerne selv beslutter å bringe selskapsforholdet og virksomheten til opphør. Beslutningsreglene varierer etter selskapsform:

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap:

• Beslutning treffes av generalforsamlingen med to tredels flertall

• Dette gjelder både av de avgitte stemmene og av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen

• Hjemmel: aksjeloven/allmennaksjeloven § 16-1 første ledd, jf. § 5-18

For ansvarlig selskap:

• Beslutning treffes av det flertall som eventuelt er angitt i selskapsavtalen

• I mangel av slik avtale kreves tilslutning fra samtlige selskapsdeltakere

• Hjemmel: selskapsloven § 2-37 første ledd, jf. § 2-12 første ledd

Det er viktig å merke seg at oppløsning må skilles fra salg eller nedleggelse av virksomhet. Slike beslutninger kan normalt treffes av styret, eventuelt generalforsamlingen, med alminnelig flertall i aksjeselskap.

Oppløsning etter krav fra aksjeeierne/deltaker

I spesielle situasjoner kan enkelte aksjeeiere/enkeltdeltakere ha rett til å kreve selskapet oppløst uten tilslutning fra de øvrige aksjeeierne/deltakerne:

For ansvarlig selskap kan den enkelte deltaker kreve selskapet oppløst straks når:

• Deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet, og henvisning til uttreden etter § 2-32 ikke ville være rimelig, eller

• Tungtveiende grunner ellers tilsier oppløsning

Selskapsmøtet må etterkomme et slikt krav. Hvis ikke, kan den som har krevet oppløsning få selskapet oppløst ved dom, jf. selskapsloven § 2-37 tredje ledd.

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan en aksjeeier kreve selskapet oppløst ved dom når:

• Et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet, har handlet i strid med aksjeloven/allmennaksjeloven §§ 5-21 og 6-28 (reglene om myndighetsmisbruk)

• "Særlig tungtveiende grunner" taler for oppløsning som følge av dette

Kravet om "særlig tungtveiende grunner" setter en høy terskel. Høyesterett har i Bergshav Holding-dommen (HR-2016-1439-A) lagt til grunn at oppløsning ved dom kun er aktuelt hvor andre misbrukssanksjoner må anses utilstrekkelige. Relevante momenter i vurderingen er:

• Misbrukets varighet og grovhet

• Hvilke andre misbrukssanksjoner som står til rådighet

• Om saksøkeren tidligere har forsøkt slike sanksjoner

• Hvilke forsøk som har vært gjort på å komme til en ordning

• Hvilke følger en oppløsning kan antas å få

Avviklingsprosessen

Når oppløsningsgrunnlaget er etablert, går selskapet over i avviklingsfasen. Virksomheten opphører ikke umiddelbart, men omstilles med sikte på en kontrollert avvikling innenfor en relativt kort tidsperiode.

Ansvar for avviklingen

I ansvarlig selskap:

• Selskapsmøtet forestår avviklingen, med mindre en deltaker krever at det velges et eget avviklingsstyre

• Hjemmel: selskapsloven § 2-38 første ledd

I aksjeselskap/allmennaksjeselskap:

• Styret forestår avviklingen av selskapet

• Daglig leder opphører å fungere, og styret trer i stedet for daglig leder

• Hjemmel: aksjeloven/allmennaksjeloven § 16-2

Ivaretakelse av kreditorinteresser

Et sentralt element i avviklingsprosessen er beskyttelsen av kreditorenes interesser. Dette sikres gjennom flere mekanismer:

1. Kunngjøring og varsling:

   • Kreditorene skal varsles og gis anledning til å melde sine krav

   • Hjemmel: selskapsloven §§ 2-39 til 2-41 og aksjeloven/allmennaksjeloven §§ 16-3 flg.

2. Prioritering av gjeld:

   • Selskapets midler kan ikke utdeles til deltakerne før selskapets forpliktelser overfor kreditorene er betalt

   • Alternativt kan det avsettes tilstrekkelige midler til å dekke kjente forpliktelser

   • Hjemmel: aksjeloven/allmennaksjeloven § 16-9 og selskapsloven § 2-41 tredje ledd

3. Likvidasjonsutbytte:

   • Kun netto gjenværende midler etter at alle forpliktelser er dekket kan utbetales til deltakerne som likvidasjonsutbytte

Deltakernes ansvar etter oppløsning

Deltakernes ansvar etter avsluttet avvikling varierer etter selskapsform, i tråd med de grunnleggende ansvarsformene:

I ansvarlig selskap:

• Deltakernes ansvar overfor kreditorene bortfaller ikke som følge av oppløsning/avvikling

• Dette er en naturlig konsekvens av ansvarsformen "direkte og personlig ansvar"

• Hjemmel: selskapsloven § 2-42 første ledd

I aksjeselskap og allmennaksjeselskap:

• Aksjeeierne hefter ikke personlig for selskapets forpliktelser utover aksjeinnskuddet

• Likevel hefter aksjeeierne solidarisk for eventuelle udekkede forpliktelser direkte overfor kreditorene

• Ansvaret er begrenset oppad til verdien av det den enkelte har mottatt som utdeling etter oppløsningen

• Hjemmel: aksjeloven/allmennaksjeloven § 16-12 første ledd første punktum

Høyesterett presiserte i Røde Kors-dommen (HR-2018-1983-A) at alle utdelinger til aksjeeierne etter utløpet av kreditorfristen omfattes av bestemmelsen, ikke bare utdeling av avviklingsandel, men også slike utdelinger som betegnes som utbytte.

Styrets ansvar

Styrets medlemmer i aksjeselskap/allmennaksjeselskap har et særskilt ansvar ved avvikling:

• De hefter solidarisk og uten begrensning for eventuelle udekkede forpliktelser ved oppløsning

• Ansvaret gjelder med mindre det godtgjøres at medlemmene har opptrådt med tilbørlig aktsomhet

• Hjemmel: aksjeloven/allmennaksjeloven § 16-12 første ledd annet punktum

I Visit Moss-dommen (HR-2019-317-A) presiserte Høyesterett at styret har et betydelig spillerom ved vurdering av omtvistede krav, og at erstatningsansvar bare er aktuelt dersom handlemåten er klart uforsvarlig.

Konklusjon

Oppløsning og avvikling av selskaper er en formalisert prosess med klare juridiske rammer. Hovedformålet med regelverket er å sikre en ordnet avvikling som ivaretar kreditorenes interesser, samtidig som deltakernes rettigheter respekteres. De ulike reglene for aksjeselskaper og ansvarlige selskaper reflekterer de grunnleggende forskjellene i ansvarsform og typisk eierstruktur mellom selskapstypene. For alle involverte parter er det viktig med god kjennskap til regelverket for å sikre en ryddig og juridisk forsvarlig avslutning av selskapsforholdet.