Offentligrettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform – sentrale norske regler

Næringsvirksomhet i selskapsform er underlagt et omfattende regelverk som balanserer prinsippet om næringsfrihet med behovet for samfunnsmessig regulering. Dette regelverket har stor praktisk betydning for virksomheters etablering, drift og avvikling.

Utgangspunktet i norsk rett er næringsfrihet, som innebærer:

1. Frihet til å bestemme om man skal starte næringsvirksomhet

2. Frihet til å bestemme om virksomheten skal drives i selskapsform

3. Frihet til å velge hvilken selskapsform som skal benyttes

Det kreves i utgangspunktet ikke hjemmel i lov for å drive næringsvirksomhet i ansvarlig selskaps eller aksjeselskaps/allmennaksjeselskaps form. Friheten er imidlertid begrenset gjennom en rekke lover og regler, særlig for bestemte typer virksomhet. Eksempelvis kan banker kun stiftes som allmennaksjeselskap eller sparebank, og børs (regulert marked) skal være organisert som allmennaksjeselskap.

Denne artikkelen gir en oversikt over sentrale rettslige rammer som gjelder for næringsvirksomhet i selskapsform, med fokus på den offentligrettslige rammelovgivningen.

Registreringslovgivningen

Enhetsregisteret

Enhetsregisteret fungerer som et sentralt "samleregister" over registreringspliktig virksomhet i Norge. Formålet er å forenkle informasjonsinnhenting ved at man kan forholde seg til ett register for å finne opplysninger som er registrert i ulike tilknyttede registre som Foretaksregisteret, Stiftelsesregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.

Registreringsplikt i Enhetsregisteret forutsetter at virksomheten har plikt til å være registrert i et tilknyttet register. Alle enheter som registreres får tildelt et organisasjonsnummer.

Foretaksregisteret

Foretaksregisteret er det sentrale registeret for all næringsvirksomhet, uavhengig av organisasjonsform. Registreringsplikten omfatter:

• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

• Ansvarlige selskaper

• Enkeltpersonforetak som driver handel eller som sysselsetter flere enn fem fast ansatte i hovedstilling

Registrering skal skje før næringsvirksomheten begynner. Viktige forhold ved registreringsplikten:

1. Registrering som gyldighetskrav: Registrering er ikke et gyldighetsvilkår for opprettelsen av et selskap, men manglende registrering kan medføre andre konsekvenser.

2. Endringer i registrerte forhold: Det er også plikt til å registrere endringer i tidligere registrerte forhold, herunder at et styremedlem trekker seg eller at virksomheten oppløses.

3. Konsekvenser ved manglende registrering: Manglende registrering er straffbart og kan medføre løpende tvangsmulkt.

4. Registrerte opplysningers betydning:

   • Enhver kan kreve innsyn i registeret (offentlighet)

   • Registrerte opplysninger er avgjørende for tredjeparters rettigheter

   • For ansvarlige selskaper er registrering nødvendig for at avvikende ansvarsformer skal ha virkning overfor tredjepersoner i god tro

Skattelovgivningen

Hovedprinsipper i selskapsbeskatningen

Det går et grunnleggende skille i beskatningen mellom:

1. Aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper, som er selvstendige skattesubjekter

2. Ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, som ikke er selvstendige skattesubjekter (deltakerligning)

Skattereglene bygger på et nøytralitetsprinsipp som tilsier at skattereglene ikke skal påvirke valg av selskapsform. I praksis er det likevel betydelige forskjeller i beskatningen som gjør at selskapsformen kan ha stor skattemessig betydning.

Beskatning av aksjeselskaper og aksjeeiere

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er selvstendige skattesubjekter med følgende kjennetegn:

• Skattesatsen for selskapers inntekt er 22 prosent (2021)

• Selskapet er fritatt for kommune- og fylkesskatt

• Selskapet betaler ikke skatt av personinntekt

For aksjeeiere gjelder:

• Skatteplikt for aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer

• Fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer

• Skjermingsfradrag for å unngå dobbeltbeskatning av normalavkastningen

Deltakerlignede selskaper

Ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er ikke egne skattesubjekter. I stedet beskattes deltakerne direkte for sin andel av selskapets overskudd eller underskudd:

• Ligningen bygges på et fellesoppgjør (nettoligning) hvor resultat beregnes på selskapets hånd før fordeling til deltakerne

• Full skattemessig samordning mellom resultatet fra selskapsdeltakelsen og deltakernes øvrige inntekts- og fradragsposter

• Overskudd beskattes som alminnelig inntekt med 22 prosent

• Utdelinger fra selskapet til personlige deltakere er skattepliktig utover et skjermingsfradrag (deltakermodellen)

For kommandittister og stille deltakere er fradragsretten for underskudd begrenset.

Regnskaps- og revisorloven

Regnskapsplikt

Regnskapsplikt gjelder for:

• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

• Ansvarlige selskaper (med visse unntak)

Regnskapsplikten omfatter:

1. Løpende regnskap (registreringsplikt) og dokumentasjon av registrerte opplysninger (dokumentasjonsplikt)

2. Årsregnskap bestående av resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling med noter

3. Årsberetning

Årsregnskapet har stor betydning i selskapsrettslig sammenheng:

• Det fastsetter selskapets egenkapital, som er avgjørende for utdeling av utbytte

• Det gir grunnlag for å vurdere om styrets forvaltning er lovlig

• Det gir informasjon til potensielle kjøpere og investorer

• Det har betydning for kreditorer, ansatte og skattemyndigheter

Revisjonsplikt

Revisjonsplikt gjelder i utgangspunktet for:

• Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

• Større ansvarlige selskaper

Viktige unntak:

• Små aksjeselskaper kan velge bort revisjon under visse forutsetninger

• Ansvarlige selskaper har bare revisjonsplikt dersom driftsinntekter, balansesum eller antall ansatte overstiger visse terskelverdier

Revisor skal utarbeide revisjonsberetning i tilknytning til selskapets årsregnskap. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige dokumenter som skal registreres i Regnskapsregisteret.

Foretaksnavneloven

Foretaksnavneloven regulerer selskapers offisielle navn og gir vern mot andres uhjemlete bruk av lignende foretaksnavn eller varekjennetegn. Vern kan oppnås enten ved registrering eller ved at foretaksnavnet tas i bruk.

Sentrale krav til foretaksnavn:

• Foretaksnavn for ansvarlig selskap skal inneholde ordene "ansvarlig selskap" eller forkortelsen "ANS" (ved ubegrenset ansvar)

• Ved delt deltakeransvar skal foretaksnavnet inneholde ordene "selskap med delt ansvar" eller forkortelsen "DA"

• Foretaksnavn for aksjeselskap skal inneholde ordet "aksjeselskap" eller forkortelsen "AS"

• Foretaksnavn for allmennaksjeselskap skal inneholde ordet "allmennaksjeselskap" eller forkortelsen "ASA"

Vernet mot lignende foretaksnavn strekker seg som hovedregel bare til selskaper som driver virksomhet av samme eller lignende type (bransjelikhet), men velkjente foretaksnavn kan nyte videre vern.

Konkurranseloven

Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, med særlig hensyn til forbrukernes interesser. Loven innebærer begrensninger i kontraktsfriheten gjennom:

1. Forbud mot konkurranseregulerende avtaler (§ 10)

   • Avtaler som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen

   • Slike avtaler er ikke bare gjenstand for offentligrettslige sanksjoner, men er også privatrettslig ugyldige

2. Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling (§ 11)

   • Retter seg mot markedsdominerende aktørers misbruk av sin posisjon

3. Kontroll med foretakssammenslutninger (kapittel 4)

   • Konkurransetilsynet kan gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen

Sanksjonssystemet er tredelt:

• Tvangsmulkt inntil et forbudt forhold er rettet

• Overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse

• Straffeansvar for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av visse bestemmelser

Verdipapirhandelloven

Børsnotering og verdipapirhandel

Verdipapirhandelloven regulerer omsetning av børsnoterte finansielle instrumenter, herunder aksjer. Sentrale elementer inkluderer:

1. Vilkår for børsnotering:

   • Bare aksjer i allmennaksjeselskap kan børsnoteres

   • Aksjene må forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning

   • Aksjene må ha allmenn interesse

   • Minst 25% av aksjene må være spredt blant allmennheten

   • Aksjene må i prinsippet være fritt omsettelige

2. Opplysningsplikt og prospektkrav:

   • Børsnoterte selskaper har særlige opplysningsplikter overfor børsen og offentligheten

   • Ved offentlig tilbud og opptak til børsnotering kreves utarbeidelse av et prospekt

3. Markedsmisbruk og innsidehandel:

   • Forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon

   • Regler som skal sikre markedets integritet og investorenes tillit

4. God forretningsskikk:

   • Verdipapirforetak må følge prinsippet om god forretningsskikk

   • Sikrer bl.a. likebehandling av investorer ved emisjoner

5. Tilbudsplikt ved overtakelse:

   • Beskytter minoritetsaksjeeierne ved oppkjøp

   • Inntrer når noen blir eier av aksjer som representerer mer enn en tredel av stemmene

   • Gir minoriteten mulighet til å avhende aksjene på identiske betingelser

6. Meldeplikt og flagging:

   • Meldeplikt for innsidere for å hindre misbruk av innsideinformasjon

   • Flaggingsplikt ved større aksjeerverv for å informere markedet om eierstrukturen

Disse reguleringene skal sammen sikre at børsen fungerer som en effektiv, tillitsfull og velordnet markedsplass der alle aktører behandles likt og har tilgang til samme informasjon.

Konklusjon

Næringsvirksomhet i selskapsform er underlagt et omfattende og komplekst reguleringsregime som balanserer prinsippet om næringsfrihet med behovet for samfunnsmessig styring. Denne reguleringen har til formål å beskytte ulike interesser - fra selskapsdeltakere og kreditorer til ansatte, forbrukere og samfunnet som helhet.

For næringslivsaktører er det viktig å ha god kjennskap til dette regelverket for å sikre korrekt etablering, forsvarlig drift og eventuelt avvikling av virksomhet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at regelverket er dynamisk og under kontinuerlig utvikling gjennom lovgivning, rettspraksis og tilsynspraksis.