Sammenstøt av forbrytelser i norsk strafferett: Real- og idealkonkurrens

Innledning: Når én gjerningsperson begår flere straffbare handlinger

I strafferetten oppstår ofte situasjoner der én tiltalt har begått flere straffbare handlinger som skal pådømmes under ett. Dette kalles sammenstøt av forbrytelser, eller konkurrens. Norsk strafferett skiller mellom to hovedformer for konkurrens:

1. Realkonkurrens: når gjerningspersonen har begått flere straffbare handlinger som pådømmes samtidig

2. Idealkonkurrens: når flere forbrytelser begås i én og samme handling

Reglene om konkurrens har betydning for både den strafferettslige bedømmelsen og den prosessuelle behandlingen av saken. Straffeloven §§ 62-63 regulerer straffutmålingen i konkurrenssituasjoner.

Realkonkurrens: Flere atskilte straffbare handlinger

Realkonkurrens foreligger når gjerningspersonen har begått flere atskilte straffbare handlinger. Dette kan deles inn i:

• Likeartet realkonkurrens: når handlingene er av samme eller beslektet art (f.eks. flere tyverier)

• Ulikeartet realkonkurrens: når handlingene er av forskjellig art (f.eks. voldtekt, ran og ulovlig salg av brennevin)

En eller flere forbrytelser ved realkonkurrens?

En sentral problemstilling ved realkonkurrens er om flere handlinger skal betraktes som én sammenhengende forbrytelse eller som flere selvstendige forbrytelser. Dette kan være avgjørende for:

• Strafferammen (§§ 62-63)

• Utgangspunktet for foreldelse (§ 68)

• Norsk strafferetts virkeområde (§ 12)

• Prosessuelle forhold som tiltalebeslutningens utforming, rettskraft og avstemningsregler

Kollektivforbrytelser

Noen straffebud beskriver i seg selv en varig eller sammensatt virksomhet, som f.eks.:

• "ved Vanrøgt, Mishandling eller anden lignende Adfærd oftere eller grovt krænker sine Pligter mod Ægtefælle eller Barn" (§ 219)

• "deltager i en Forening" (§ 330)

• "udøver en Virksomhed" (§ 332)

Slike forbrytelser kalles kollektivforbrytelser. Så lenge virksomheten fortsetter i sammenheng, blir det én og samme forbrytelse, selv om den strekker seg over tid.

Fortsatt forbrytelse

Også utenfor kollektivforbrytelsene er det vanlig å sammenfatte flere handlinger til én forbrytelse når de blir foretatt i umiddelbar sammenheng, f.eks.:

• Flere skjellsord mot en person ved samme anledning bedømmes som én ærekrenkelse

• Flere slag som én legemsfornærmelse

• Borttakelse av flere gjenstander som ett tyveri

Problemstillingen blir mer kompleks når handlingene ikke er utført i umiddelbar sammenheng. Retningslinjene for om det foreligger en fortsatt forbrytelse er formulert slik i rettspraksis:

"Spørsmålet om en står overfor ett fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning." (Rt. 1994 s. 203)

Eksempler fra rettspraksis på hva som er ansett som ett fortsatt straffbart forhold:

• Kafévert som gjennom lengre tid har solgt øl ulovlig (Rt. 1940 s. 25)

• Far som gjentatte ganger har hatt seksuell omgang med sin mindreårige datter (Rt. 1996 s. 60 og 2002 s. 917)

• Næringsdrivende som gjennom lengre tid har solgt pornografiske skrifter (Rt. 1980 s. 1532)

• Ulovlig jakt over lang tid (Rt. 1990 s. 156 og 1990 s. 203)

• Omfattende helerivirksomhet (Rt. 1993 s. 1009)

Eksempler på tilfeller hvor handlingene er ansett som separate forbrytelser:

• Fem ulovlige salg av brennevin til forskjellige tider og til fire forskjellige personer (Rt. 1923 I s. 609)

• En sersjant som i løpet av flere år 8-10 ganger hadde tatt olje fra militært lager (Rt. 1964 s. 787)

Det kan også foreligge en fortsatt forbrytelse selv om handlingene omfatter forskjellige straffebud, f.eks. ved sedelighetsforbrytelser mot barn som fortsetter over tid slik at forholdet endrer karakter fra § 195 til § 196.

Idealkonkurrens: Flere forbrytelser i samme handling

Idealkonkurrens foreligger når gjerningspersonen i samme handling har begått flere forbrytelser. Dette kan skje på to måter:

Ulikeartet idealkonkurrens

Ulikeartet idealkonkurrens foreligger når én handling rammes av flere ulike straffebud, f.eks.:

• Bedrageri ved hjelp av falskt dokument (§§ 270 og 183)

• Elgjakt i fredningstiden på annenmanns eiendom (fredningslovgivningen og § 407)

• Voldtekt begått av far mot sin 15-årige datter (§§ 192, 196 og 197)

Likeartet idealkonkurrens

Likeartet idealkonkurrens foreligger når samme straffebud overtres flere ganger ved én handling, f.eks.:

• Gjerningspersonen kaster en bombe og dreper flere mennesker

• En avisartikkel inneholder ærekrenkende beskyldninger mot flere personer

Fra straffelovens synspunkt er hver lovovertredelse en selvstendig forbrytelse, også ved idealkonkurrens. Dette fremgår av § 62, som taler om at noen "i samme handling har forøvet flere forbrytelser eller forseelser".

Konkurrensens grensespørsmål

En eller flere forbrytelser ved likeartet idealkonkurrens?

Ved personlige rettskrenkelser (drap, legemskrenkelser og ærekrenkelser) anses det å foreligge like mange forbrytelser som det er krenkede personer. Derimot vil flere krenkelser av samme person ved én handling (f.eks. flere injurierende uttalelser i samme avisartikkel) regnes som én forbrytelse.

Ved krenkelse av formuesverdier er praksisen mer varierende. Tyveri eller ødeleggelse av gjenstander som tilhører flere personer ved samme anledning, betraktes ofte som én forbrytelse i strafferettslig forstand.

Konkurrens mellom ulike straffebud

Når en handling kan subsumeres under flere ulike straffebud, er hovedregelen:

1. Idealkonkurrens anvendes når bestemmelsene tar sikte på forskjellige sider ved det straffbare forhold. Dette gjelder selv om straffebudene har en felles kjerne.

2. Bare det mest dekkende straffebud anvendes når en handling som går inn under ett straffebud nødvendigvis også går inn under et annet, og det ene straffebudet fullt ut dekker det annet. Dette gjelder særlig ved:

   • Sammensatte forbrytelser (f.eks. grovt tyveri ved innbrudd)

   • Krenkelser som er like i art, men forskjellige i grad (f.eks. legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse)

I noen tilfeller foreskriver loven uttrykkelig at to straffebud ikke skal anvendes ved siden av hverandre (såkalt subsidiaritetsklausul, jf. § 255, 2. ledd og § 275, 3. ledd).

Praktisk betydning

I norsk rett har spørsmålet om en handling utgjør én eller flere forbrytelser ofte mindre praktisk betydning for selve straffutmålingen, da strafferammene vanligvis er vide nok til at domstolen kan ilegge passende straff uavhengig av subsumsjonen.

Spørsmålet får større betydning i prosessuell sammenheng, som ved:

• Utforming av tiltalebeslutningen

• Rettskraftvirkningen av dommen

• Stemmereglene i jurysaker

Det er generelt antatt at det som strafferettslig er én fortsatt forbrytelse, også er ett forhold i prosessuell forstand, og omvendt.

Sammenligning med fremmed rett

I fremmed rett spiller konkurrensreglene ofte en større rolle enn i norsk rett, fordi andre land har mindre fleksible regler om straffutmåling. I norsk rett gir de vide strafferammene domstolene betydelig spillerom til å fastsette en passende straff, uavhengig av hvordan handlingene klassifiseres.

Konklusjon

Reglene om sammenstøt av forbrytelser i norsk strafferett gir et fleksibelt rammeverk for å håndtere situasjoner der én tiltalt har begått flere straffbare handlinger. Klassifiseringen som realkonkurrens eller idealkonkurrens, og videre som én fortsatt forbrytelse eller flere selvstendige forbrytelser, har både materiellrettslige og prosessuelle implikasjoner.

Høyesterettspraksis viser at spørsmålet om konkurrens ofte beror på en konkret helhetsvurdering, der momenter som tidsmessig sammenheng, stedlig tilknytning og subjektivt forsett spiller inn. Den praktiske betydningen av klassifiseringen er i norsk rett ofte større for prosessuelle spørsmål enn for selve straffutmålingen.