Straffelovens virkeområde i rom og tid: Sentrale prinsipper og regler

Straffelovens virkeområde i rom og tid: Sentrale prinsipper og regler
Straffelovens virkeområde i rom og tid: Sentrale prinsipper og regler
Straffelovens virkeområde i rom og tid: Sentrale prinsipper og regler

Straffelovens bestemmelser om virkeområde avgjør når norsk straffelov kan anvendes på handlinger begått i utlandet eller av utlendinger, samt hvilken lov som skal anvendes når lovgivningen endres mellom gjerningstidspunkt og domstidspunkt. Disse reglene danner fundamentet for norsk jurisdiksjon i straffesaker og er avgjørende for rettssikkerheten.

Straffelovens stedlige virkeområde

Territorialprinsippet som utgangspunkt

Det naturlige utgangspunktet er at hver stat straffer forbrytelser begått på eget territorium, uavhengig av om gjerningspersonen er statsborger eller utlending. Dette kalles territorialprinsippet og er nedfelt i straffeloven § 12, 1. ledd nr. 1.

Prinsippet omfatter handlinger foretatt:

  • På norsk territorium, inkludert sjøterritoriet

  • På norsk kontinentalsokkel (oljevirksomhet)

  • På norsk fartøy i åpen sjø

  • På norsk luftfartøy utenfor områder som er undergitt noen stats høyhetsrett

Det er verdt å merke seg at "i riket" også omfatter handlinger begått om bord på fremmede skip i norsk farvann, selv om påtalemyndigheten i praksis ofte vil avstå fra å forfølge saker der ikke norske interesser er berørt.

Personalprinsippet

Etter straffeloven § 12, 1. ledd nr. 3 (personalprinsippet) kan norsk straffelov anvendes på handlinger begått i utlandet av:

  • Norske statsborgere

  • Personer som er hjemmehørende i Norge

Dette prinsippet er særlig viktig fordi Norge som hovedregel ikke utleverer egne borgere til fremmede stater. Uten personalprinsippet ville en norsk statsborger som begår lovbrudd i utlandet og deretter returnerer til Norge, kunne unndra seg straffeforfølgning.

Personalprinsippet gjelder imidlertid ikke for alle straffbare handlinger. Det omfatter:

  • Grovere overtredelser av straffeloven

  • Forbrytelser og forseelser mot den norske stat eller norsk statsmyndighet

  • Handlinger som er straffbare også etter det lands lov i hvilket de er foretatt (prinsippet om dobbel straffbarhet)

Universalprinsippet

Straffeloven § 12, 1. ledd nr. 4 åpner for at norsk straffelov også kan anvendes på handlinger begått i utlandet av utlendinger (universalprinsippet) under visse forutsetninger. Dette gjelder særlig:

  • Ved grove forbrytelser som er spesifikt nevnt i loven

  • Ved forbrytelser som er straffbare også etter gjerningsstedets lov, når den skyldige oppholder seg i Norge

Straffeforfølgning etter universalprinsippet krever som hovedregel Kongens (regjeringens) bestemmelse, noe som understreker at dette er en unntaksregel.

Hvor skal lovovertredelsen anses begått?

Straffeloven § 12, siste ledd presiserer at når straffbarheten avhenger av en inntrådt eller tilsiktet virkning, betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt. Dette betyr at norsk straffelov kan anvendes både når selve handlingen er begått i Norge og når virkningen har inntrådt eller var tilsiktet å inntreffe her.

Betydningen av utenlandsk straffedom

At en person er straffet i utlandet for en handling, avskjærer som hovedregel ikke straffesak i Norge for samme forhold. Utenlandsk straffedom har altså ikke negativ rettskraftvirkning her. Det finnes imidlertid visse begrensninger i dette prinsippet, særlig gjennom regler i straffeloven § 12a.

Når en person som er straffet i utlandet, dømmes i Norge for samme handling, skal den utståtte straff bringes til fradrag i den som idømmes, så vidt mulig.

Utlevering og utvisning

Utlevering

Bestemmelsene om utlevering er samlet i to lover:

  1. Den alminnelige utleveringsloven (lov av 13. juni 1975 nr. 39)

  2. Lov om utlevering til de nordiske land (lov av 3. mars 1961 nr. 1)

Hovedprinsippene for utlevering er:

  • Norske statsborgere utleveres ikke

  • Utlevering skjer bare for handlinger av en viss alvorlighetsgrad (fengsel i mer enn ett år)

  • Utlevering kan ikke skje for politiske lovbrudd

  • Utlevering kan ikke skje dersom det er fare for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politiske forhold

Fremgangsmåten ved utlevering innebærer både administrativ og judisiell prøving av utleveringsbegjæringen. Norske domstoler må gjennom kjennelse bekrefte at vilkårene for utlevering er til stede, men selv om vilkårene er oppfylt, står departementet fritt til å avgjøre om utleveringsbegjæringen skal etterkommes.

Innen Norden gjelder vesentlig enklere regler med videre adgang til utlevering.

Utvisning og bortvisning

Utvisning er regulert i utlendingsloven og kan skje blant annet for personer som er straffet i utlandet eller blir straffedømt i Norge. Som ved utlevering er utvisning avskåret overfor norske statsborgere.

Bortvisning av utlendinger besluttes ved innreise eller innen syv dager etter innreise, typisk for personer uten gyldig pass eller visum.

Straffelovens virkeområde i tid

Den mildeste lov skal anvendes

Straffeloven § 3 regulerer hvilken lov som skal anvendes når straffelovgivningen er endret i tiden mellom handlingen og pådømmelsen. Hovedregelen er:

  • Gjerningstidens lov anvendes som utgangspunkt

  • Hvis ny lov fører til et gunstigere resultat for siktede, skal den nye loven anvendes

Dette betyr at den mildeste lov skal anvendes. Prinsippet bygger på tanken om at når lovgiver har funnet grunn til å mildne straffebestemmelsene, bør dette komme også tidligere handlinger til gode.

Enkelte unntak fra dette prinsippet gjelder:

  1. Tidsbegrensede lover: Ved overtredelse av en midlertidig lov gjelder lovens bestemmelser selv om den er opphevet når saken kommer til pådømmelse

  2. Blankettstraffebud: Endringer i forskrifter som et straffebud henviser til, anses ikke som endringer i "strafferettslige bestemmelser" og kommer derfor ikke tiltalte til gode

  3. Lovendring etter dom i første instans: Ved anke skal det ikke tas hensyn til ny lov som er trådt i kraft etter at dom er avsagt

Hva er "strafferettslige bestemmelser"?

Straffeloven § 3 gjelder ikke alle typer rettsregler:

  • Prosessuelle bestemmelser faller utenfor - her anvendes domstidspunktets regler

  • Bestemmelser om straffullbyrdelsen faller utenfor - nye regler anvendes også på tidligere ilagte straffer

  • Bestemmelser om andre rettsfølger enn straff faller i utgangspunktet utenfor

Påtalereglene og foreldelsesreglene anses derimot som strafferettslige bestemmelser i forhold til § 3.

Når skal handlingen anses foretatt?

Ved mildere ny lov er tidspunktet for handlingen uten betydning, da den mildere lov uansett skal anvendes.

Ved strengere ny lov er utgangspunktet at det er selve foretakelsen av handlingen som er avgjørende. Er det tale om en fortsatt forbrytelse, som delvis faller før og delvis etter lovendringen, må forholdet dels behandles etter den gamle, dels etter den nye lov.

Ved straffbar unnlatelse betraktes forholdet som fortsatt så lenge den strafferettslig sanksjonerte plikt består.

Advokatfirmaet Sterk

Din støtte i straffesaker

Din støtte i straffesaker

Din støtte i straffesaker

En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.

En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.

En straffesak kan være en av livets største påkjenninger. Rettssystemet er komplekst, og hver beslutning kan få store konsekvenser. Som forsvarer kjemper vi for din rettssikkerhet og fremtid. Som bistandsadvokat sørger vi for at din stemme blir hørt og at dine rettigheter blir ivaretatt. Våre advokater har omfattende erfaring fra begge sider av strafferetten og gir deg trygg og kompetent bistand gjennom hele prosessen.

Advokatfirmaet Sterk
Advokatfirmaet Sterk
Advokatfirmaet Sterk

Omfattende juridisk bistand i straffesaker

Omfattende juridisk bistand i straffesaker

Omfattende juridisk bistand i straffesaker

Utforsk

Flere artikler

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Strafferett

16. apr. 2025

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Strafferett

16. apr. 2025

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Strafferett

16. apr. 2025

Foreldelse i strafferetten: Når tid sletter ut straffansvaret

Foreldelse i strafferetten innebærer at straffansvar bortfaller etter en bestemt tid. Det finnes tre former: foreldelse av den private påtalerett, foreldelse av adgangen til å reise straffesak, og foreldelse av adgangen til å fullbyrde idømt straff. Foreldelsesfrister for straffesaker varierer fra 2 til 25 år avhengig av strafferammen, mens idømt straff foreldes etter 5 til 30 år. Foreldelsen avbrytes når den mistenkte får status som siktet. Instituttet er begrunnet i sviktende bevis over tid, avtagende behov for straff, og økende hensyn til den tidligere lovbryters rehabilitering.

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Strafferett

16. apr. 2025

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Strafferett

16. apr. 2025

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Strafferett

16. apr. 2025

Påtaleregler i norsk strafferett: Offentlig og privat påtale

Påtalereglene i norsk strafferett bestemmer hvem som kan igangsette straffeforfølgning og under hvilke betingelser. Hovedregelen er ubetinget offentlig påtale, men fornærmedes begjæring kan være nødvendig ved visse lovbrudd. Påtalereglene deles i tre kategorier: ubetinget offentlig påtale, betinget offentlig påtale (som enten krever fornærmedes begjæring, almene hensyn, eller begge deler), og utelukkende privat påtale (som ikke lenger finnes i straffeloven). Fornærmedes påtalebegjæring kan tilbakekalles før tiltale er reist, og den private påtalerett foreldes etter seks måneder fra fornærmede fikk kunnskap om lovbruddet og gjerningspersonen.

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Strafferett

16. apr. 2025

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Strafferett

16. apr. 2025

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Strafferett

16. apr. 2025

Inndragning i norsk strafferett: Formål, former og anvendelse

Inndragning er en strafferettslig reaksjon som gir hjemmel for å frata en person penger eller gjenstander i tilknytning til et lovbrudd. Etter revisjonen i 1973 regnes inndragning aldri som straff, men kan ha både pønale og forebyggende formål. Hovedformene er inndragning av utbytte (§34), utvidet inndragning (§34a), inndragning av gjenstander med tilknytning til lovbrudd (§35) og inndragning av farlige gjenstander (§37b). Utbytteinndragning er i utgangspunktet obligatorisk, de øvrige formene fakultative. Inndragning skjer til fordel for statskassen, men kan også brukes til dekning av fornærmedes erstatningskrav.

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Strafferett

16. apr. 2025

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Strafferett

16. apr. 2025

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Strafferett

16. apr. 2025

Forvaring og særreaksjoner i norsk strafferett: Samfunnsvern mot farlige lovbrytere

Forvaring er en særreaksjon i norsk strafferett som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når ordinær fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Reaksjonen anvendes ved alvorlige volds-, seksual- og frihetsberøvelsesforbrytelser der det er nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdommen fastsetter en tidsramme (vanligvis inntil 15 år) og ofte en minstetid, men kan forlenges ved fortsatt farlighet. For utilregnelige lovbrytere finnes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tidsubestemte reaksjonene erstattet det tidligere sikringsinstituttet og ivaretar samfunnsvernet mot særlig farlige lovbrytere.

Ta kontakt med oss

Ta kontakt med Sterk advokatfirma for juridisk bistand og rådgivning. Vårt dedikerte team av erfarne advokater står klare til å finne skreddersydde løsninger for dine spesifikke utfordringer.

Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet
Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet

Ved å sende inn dette skjemaet samtykker du til vår personvernerklæring og våre tjenestevilkår.