I erstatningsretten opererer man med to ulike hovedformer for kompensasjon: erstatning og oppreisning. Begge har som formål å kompensere skadelidte økonomisk, men på forskjellig grunnlag og etter ulike utmålingsprinsipper. La oss se nærmere på forskjellene mellom erstatning og oppreisning juridisk sett.
Hva er erstatning?
Erstatning er en økonomisk kompensasjon for et økonomisk tap som skadelidte har lidt. Formålet med erstatning er å stille skadelidte i samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde skjedd. Erstatning forutsetter at tre grunnvilkår er oppfylt:
Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, som for eksempel skyldansvar, kontrollansvar eller objektivt ansvar.
Skadelidte må ha lidt et økonomisk tap.
Det må være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.
Typiske erstatningsposter er tapt arbeidsinntekt, utgifter til medisinsk behandling, reparasjon av skadet gjenstand osv. Ved personskade utmåles erstatning etter standardiserte regler i skadeserstatningsloven kapittel 3. Ved tingsskade tar man normalt utgangspunkt i reparasjonskostnader eller gjenanskaffelsesverdi.
Hva er oppreisning?
Oppreisning er en økonomisk kompensasjon for ikke-økonomisk skade, slik som tort og svie og annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Formålet er ikke å dekke et økonomisk tap, men å kompensere for den psykiske påkjenningen eller krenkelsen skadelidte har blitt utsatt for. På visse områder kan oppreisning også ha et visst pønalt og preventivt formål.
Vilkårene for oppreisning er annerledes enn for erstatning:
Det kreves som hovedregel forsett eller grov uaktsomhet (noen unntak finnes).
Det kreves ingen påviselig økonomisk skade.
Det må foreligge hjemmel i lov for å tilkjenne oppreisning (f.eks. skadeserstatningsloven § 3-5).
Utmålingen av oppreisning er mer skjønnsmessig enn for erstatning. Loven gir anvisning på momenter som arten og alvoret av krenkelsen, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Rettspraksis har etablert standardiserte oppreisningsnivåer for mange typer saker. Oppreisningssummene er vanligvis vesentlig lavere enn erstatning.
Konklusjon
Både erstatning og oppreisning er viktige for å sikre skadelidtes rettigheter, men de har forskjellig juridisk grunnlag og tjener ulike formål. Erstatning skal dekke et økonomisk tap, mens oppreisning skal kompensere for ikke-økonomisk skade. Det stilles også forskjellige vilkår, og utmålingen skjer etter ulike prinsipper. Samtidig kan man i noen saker kreve både erstatning og oppreisning for samme skadetilfelle.