Tvister om oppsigelsers lovlighet gir arbeidstakere omfattende rettigheter som kan medføre betydelige kostnader for arbeidsgivere. Retten til å stå i stilling mens tvisten pågår innebærer fortsatt lønnsutbetaling i måneder eller år. Arbeidstaker kan kreve forhandlinger innen to uker, og søksmål må reises innen åtte uker. Arbeidsgivere kan begjære fratreden ved urimelighet, men terskelen er høy ved oppsigelser grunnet virksomhetens forhold. Usaklige oppsigelser medfører ugyldighet og erstatning. Fortrinnsrett gjelder i ett år etter oppsigelse. Grundig saksbehandling og vurdering av sluttpakker kan redusere tvisterisiko.

Korrekt saksbehandling ved nedbemanning krever systematisk tilnærming med dokumentasjon av endringsbehovet, tidlige drøftelser med tillitsvalgte, styreforankring og individuelle møter med berørte ansatte. Masseoppsigelser utløser særlige varslingskrav til NAV. Saksbehandlingsfeil kan medføre ugyldige oppsigelser og erstatningsansvar. Oppsigelsesbrev må oppfylle strenge formkrav og overleveres korrekt. Grundig planlegging, involvering av tillitsvalgte og juridisk rådgivning er essensielt for forsvarlig gjennomføring. Omfattende huskeliste sikrer overholdelse av alle krav.

Omplassering og endringsoppsigelse er viktige alternativer til ordinær oppsigelse ved omstilling. Endringer innenfor stillingstillingens "grunnpreg" kan gjennomføres i kraft av styringsrett, mens vesentlige endringer krever endringsoppsigelse. Terskelen for endringsoppsigelse er lavere enn ordinær oppsigelse. Saksbehandlingskrav må følges, inkludert drøftelsesmøte. Særlig aktuelt for eldre arbeidstakere med lang ansiennitet. Informasjon, drøftelse og involvering av tillitsvalgte er sentralt for forsvarlig prosess.

Interesseavveiningen ved oppsigelse krever konkret balansering mellom virksomhetens behov og arbeidstakers individuelle situasjon. Bestemmelsen fungerer som sikkerhetsventil og sikter mot ekstraordinære forhold ut over normale ulemper ved oppsigelse. NAVs rolle som sikkerhetsnett inngår i vurderingen. Høyesteretts praksis viser at det skal svært mye til for at interesseavveiningen får avgjørende betydning når nedbemanning er saklig begrunnet, særlig når annet passende arbeid tilbys. Plikten går foran tariffavtaler om ren ansiennitet.