Faglært arbeidsinnvandring til Norge

Norge har et dokumentert behov for faglært arbeidskraft, og utlendingsloven inneholder spesifikke bestemmelser som fasiliterer slik arbeidsinnvandring. Regelverket balanserer hensynet til arbeidsmarkedets behov mot behovet for regulert innvandring og beskyttelse av arbeidsvilkår.

Den rettslige rammen for faglært arbeidsinnvandring

Oppholdstillatelse for faglærte arbeidstakere er primært regulert gjennom utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1. Dette regelverket er et resultat av en gradvis utvikling siden innføringen av den "midlertidige innvandringsstoppen" i 1975, som i realiteten ikke var en fullstendig stopp, men en overgang til mer selektiv arbeidsinnvandring basert på Norges behov.

Utlendingsloven § 23 oppstiller de generelle vilkårene som gjelder for alle arbeidstakere, mens utlendingsforskriften § 6-1 definerer de spesifikke vilkårene for faglærte. Bestemmelsen er formulert som et rettskrav, hvilket betyr at dersom vilkårene er oppfylt, har søkeren en juridisk rett til oppholdstillatelse.

Kompetansekravet: Definisjon og praksis

Kjernen i regelverket for faglærte er kompetansekravet i utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. En arbeidstaker må oppfylle ett av følgende alternative vilkår:

1. Fagutdanning

For å anses som "fagutdannet" kreves det at utlendingen kan dokumentere:

• Fullført treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå, innen det yrket søkeren har arbeidstilbud

• Fagbrev innen relevant fagområde

• Avsluttet utdanning fra høyskole eller universitet

Det er viktig å merke seg at allmennfaglig utdanning ikke kvalifiserer; utdanningen må være yrkesrettet. Historisk har kravet variert - tidligere var det krav om høyere utdannelse, men dette ble senket til treårig videregående nivå for å imøtekomme behovet for arbeidskraft i blant annet helsesektoren og IT-sektoren.

Ved vurdering av utenlandsk utdanning anvendes et ekvivalensprinsipp - utdanningen må gi tilsvarende kompetanse som norsk utdanning. Hvis tilsvarende fagutdanning i Norge har en varighet på fire år (typisk to år teori og to år praksis), kreves det at utlendingen kan dokumentere utdanning av samme varighet.

2. Spesielle kvalifikasjoner

Dette alternativet kommer til anvendelse i to hovedsituasjoner:

a) For yrker hvor det i Norge finnes formell utdanning, men hvor søkeren ikke har slik utdanning:

• Utlendingen må ha ervervet kompetanse tilnærmet lik nivået på slik utdanning gjennom praktisk erfaring

• Den praktiske erfaringen må som hovedregel være av lengre varighet enn den formelle utdannelsen

• Det stilles strenge krav til dokumentasjon gjennom utfyllende attester

b) For yrker hvor det i Norge ikke finnes formell utdanning:

• Den praktiske erfaringen må være i art og omfang på linje med det som kan regnes som fagutdanning

• Det kreves normalt flere års målrettet kompetanseheving

• Typiske eksempler er "sweet makers" fra land som Pakistan og India, hvor det kreves minst 10 års arbeidserfaring

Relevanskravet: En sentral begrensning

Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren har fagutdanning eller spesielle kvalifikasjoner; kompetansen må også være "relevant for stillingen" (uf. § 6-1 første ledd bokstav a). Dette innebærer at:

1. Den tilbudte stillingen må kreve fagutdannelse eller spesielle kvalifikasjoner

2. Kompetansen utlendingen besitter må være nødvendig for å utføre arbeidet

3. Lønnsnivået må samsvare med at stillingen krever fagkompetanse

Ved vurderingen ser utlendingsmyndighetene på:

• Stillingsbeskrivelse og arbeidsoppgaver

• Arbeidsgivers uttalelse om kompetansekrav

• Lønnsnivå sammenlignet med normalt nivå for faglærte i bransjen

Relevanskravet fungerer som en rettslig sperre mot omgåelse av regelverket, ved at det forhindrer at faglærte ansettes i stillinger som reelt sett er ufaglærte. Utlendingsmyndighetene har i praksis avslått søknader hvor lønnsnivået indikerer at stillingen ikke krever fagkompetanse, selv om søkeren selv har slik kompetanse.

Autorisasjonskravet for regulerte yrker

For yrker hvor det i lov eller forskrift stilles kvalifikasjonskrav, må utlendingen ha godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet (uf. § 6-1 første ledd bokstav b). Dette gjelder eksempelvis:

• Helsepersonell (autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell)

• Elektrikere (godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

• Advokater, veterinærer, arkitekter m.fl.

Dette kravet reflekterer at arbeidsinnvandring ikke kan omgå nasjonale kvalifikasjonskrav som er etablert av hensyn til sikkerhet, helse eller kvalitet. Godkjenningsprosessen varierer mellom yrkene og kan være tidkrevende, noe som må tas i betraktning i søknadsprosessen.

Skjerpet kompetansekrav for særskilte yrkesgrupper

For visse yrkesgrupper gjelder et skjerpet kompetansekrav etter uf. § 6-1 annet ledd. Dette omfatter:

Religiøse ledere og lærere (prester, imamer mv.)

For disse kreves fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole. Bakgrunnen er dels notoritetshensyn (vanskelig å verifisere religiøs kompetanse på lavere nivå) og dels at man ønsker religiøse ledere med formell utdannelse.

Nasjonalitetskokker

Nasjonalitetskokk er betegnelsen på en kokk som skal arbeide ved en nasjonalitetsrestaurant, dvs. et serveringssted som kun tilbyr mat fra ett land. Her kreves det som hovedregel 10 års arbeidserfaring som kokk i hjemlandet. Dette strenge kravet er innført for å sikre autentisk matlagingskompetanse og forhindre omgåelse av regelverket.

Tillatelser gitt etter uf. § 6-1 annet ledd (skjerpet kompetansekrav) gjelder, til forskjell fra ordinære faglærttillatelser, for "et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver", noe som innebærer at utlendingen må søke om ny tillatelse ved bytte av arbeidsgiver.

Kvoteordningen og arbeidsmarkedsvurdering

Etter uf. § 6-1 første ledd bokstav c må søkeren omfattes av kvoten for faglærte, eller alternativt må stillingen ikke kunne besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS/EFTA-området.

Kvoten fastsettes årlig av Arbeids- og sosialdepartementet og har de senere år vært på 5000 personer. Denne kvoten har aldri blitt fylt, noe som betyr at det i praksis ikke foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering ved behandling av søknader om faglærttillatelser.