6. apr. 2025
Familieinnvandring i Norge – Regler, historikk og rettigheter
Omfang og historisk utvikling
Siden 1990 har familieinnvandring stått for om lag 40% av den totale ikke-nordiske innvandringen til Norge. I perioden 1990-2015 utgjorde familiegjenforening (gjenforening av allerede eksisterende familierelasjoner) 60% av familieinnvandringen, mens familieetablering (etablering av nye familieforhold) utgjorde 40%.
Antallet familieinnvandringstillatelser nådde sitt høyeste nivå mot slutten av utlendingsloven av 1988, med over 20.000 innvilgelser i 2008. Fra 2009 til 2010 falt antallet drastisk fra 18.112 til 9.988, hovedsakelig fordi EØS-borgere etter den nye utlendingsloven ikke lenger trengte oppholdstillatelse for å bo sammen med familiemedlemmer i Norge.
Denne endringen har også påvirket hvilke nasjonaliteter som dominerer statistikken. Mens polske og tyske borgere toppet listen før regelendringen, har Somalia, Thailand, Filippinene, Eritrea og India vært blant nasjonalitetene med flest familieinnvandringstillatelser siden 2010.
Det er primært ektefeller og barn som får tillatelse gjennom familieinnvandring. I 2016 utgjorde disse gruppene til sammen om lag 82% av det totale antallet familieinnvandringstillatelser, og når personer som fikk tillatelse for å inngå ekteskap inkluderes, stiger andelen til omkring 87%.
Regelverkets oppbygging
Norsk regelverk
I utlendingsloven av 2008 er reglene om familieinnvandring plassert i kapittel 6 (§§ 39-53). Denne loven regulerer familieinnvandring i større grad gjennom lovbestemmelser enn den tidligere utlendingsloven av 1988, hvor mange sentrale regler var regulert i forskriften. Dette gjør regelverket mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for berørte parter.
Bestemmelsene er inndelt i to hovedgrupper:
De som gir rett til oppholdstillatelse når vilkårene er oppfylt (§§ 40-45)
De som gir mulighet til oppholdstillatelse, såkalte "kan-regler" (§§ 46-49)
I tillegg kommer spesialbestemmelser om skjæringspunkt for når en søker eller referanseperson skal anses å være under 18 år (§ 50), samt unntak fra retten til familieinnvandring (§ 51).
Bestemmelsene i §§ 52-53 omhandler situasjoner hvor søkeren har hatt en tillatelse som opphører, men hvor det er grunnlag for å gi en ny tillatelse på et nytt grunnlag, for eksempel basert på samværsordning med barn eller etter samlivsbrudd på grunn av dødsfall, mishandling eller tvangsekteskap.
Forholdet til internasjonalt regelverk
Selv om det ikke finnes internasjonale konvensjoner som gir en absolutt rett til familieinnvandring, er norske myndigheter likevel begrenset av flere internasjonale forpliktelser. De viktigste er:
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, som gir rett til respekt for privatliv og familieliv
FNs barnekonvensjon (BK) artikkel 3, 9 og 10, som blant annet fastslår at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at søknader om familiegjenforening skal behandles på en "positiv, human og rask måte"
EUs familiegjenforeningsdirektiv er ikke bindende for Norge, men har likevel betydning for utviklingen av det norske regelverket, blant annet på grunn av ønsket om harmonisering med andre europeiske land.
Oppholdstillatelse for ektefeller
Innvandring på grunnlag av ekteskap er den vanligste formen for familieinnvandring og utgjorde i 2011 47% av den totale familieinnvandringen. Vilkårene er de samme uavhengig av om ekteskapet er inngått mellom personer av samme eller motsatt kjønn.
Generelle vilkår
For at en ektefelle skal få oppholdstillatelse, må referansepersonen være:
Norsk eller nordisk borger bosatt eller som skal bosette seg i Norge
Ha permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse som kan gi grunnlag for permanent tillatelse
Ha opphold gjennom kollektiv beskyttelse (så lenge beskyttelsen ikke har opphørt)
Begge ektefeller må ha fylt 18 år, og fra 2017 gjelder et 24-årskrav ved familieetablering. Dette kravet ble innført for å motvirke tvangsekteskap. Den klare hovedregelen er at ektefellene skal bo sammen i Norge, men unntak kan gjøres i spesielle tilfeller, for eksempel ved arbeid i utlandet for norske interesser eller humanitære organisasjoner.
Særlige bestemmelser
Proformaekteskap
En sentral avslagsgrunn er mistanke om proformaekteskap. Utlendingsloven § 40 fjerde ledd gir hjemmel for å nekte oppholdstillatelse hvis "det hovedsakelige formålet" med ekteskapet er å skaffe søkeren oppholdsgrunnlag i Norge. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, og det er myndighetene som har bevisbyrden.
Momenter som kan indikere proforma inkluderer begrenset kontakt før ekteskapsinngåelsen, begrensede kunnskaper om hverandre, manglende felles språk, stor aldersforskjell, betaling for ekteskapsinngåelsen, eller at søkeren tidligere har forsøkt å få opphold på annet grunnlag.
I 2011 ble det gitt avslag på grunnlag av proformavurderinger i 119 saker, mens det samme år ble innvilget over 6000 tillatelser på grunnlag av ekteskap.
Forbud mot bigami
Flergifte er ikke tillatt i Norge. Om en referanseperson har mer enn én ektefelle, kan kun én av dem få oppholdstillatelse gjennom familieinnvandring. Dersom det tas ut skilsmisse for å hente en ny ektefelle til landet, men det første paret i realiteten fortsetter samlivet, vil dette rammes av bigamiforbudet.
Krav om fire års arbeid eller utdanning
Utlendingsloven § 40a fastslår at referansepersonen i visse tilfeller må kunne vise til fire års arbeid eller utdanning før ektefellen kan få oppholdstillatelse. Dette kravet gjelder bare ved familieetablering, ikke ved familiegjenforening.
Kravet gjelder referansepersoner som har fått beskyttelse, kommet som overføringsflyktninger, fått kollektiv beskyttelse, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller kommet gjennom familieinnvandringsregler. Personer som er norske eller nordiske borgere, eller som har kommet som arbeidsinnvandrere, er unntatt.
Intervju av referansepersonen
En person som er bosatt i Norge og inngår ekteskap i utlandet, må returnere til Norge for intervju med norske utlendingsmyndigheter før ektefellen kan få oppholdstillatelse. Dette er et tiltak mot tvangsekteskap, og skal gi personer som har blitt tvangsgiftet mulighet til å komme til Norge uten ektefellen.
Forlovelsesvisum
Utlendinger som har til hensikt å gifte seg med en referanseperson i Norge, kan få oppholdstillatelse i inntil seks måneder for å inngå ekteskapet. Tillatelsen gir rett til å arbeide, men gir ikke grunnlag for permanent tillatelse og kan ikke fornyes.
Oppholdstillatelse for samboere
En søker som har levd i et fast samliv med en referanseperson i minst to år, har rett til oppholdstillatelse når de har til hensikt å fortsette samlivet. Både samliv i utlandet og i Norge teller med i beregningen, men for samliv i Norge regnes bare lovlig oppholdstid med.
Hvis paret ikke oppfyller kravet om to års samboerskap, men har barn sammen, vil søkeren likevel ha rett til oppholdstillatelse. Søkere som venter barn med en referanseperson kan gis tillatelse, men har ikke et rettskrav.
Samboere må oppfylle de samme alderskravene som ektefeller, og ingen av partene kan være gift for at tillatelse skal gis, med mindre det er varige hindringer for å få skilsmisse.
Familieinnvandring mellom foreldre og barn
Oppholdstillatelse for barn
Barn under 18 år som ikke er gift eller har samboer, kan få oppholdstillatelse for å bo med sine foreldre i Norge. Hvis begge foreldrene har oppholdstillatelse, har barnet rett til tillatelse. Hvis bare én forelder har oppholdstillatelse, er det avgjørende at denne har foreldreansvar. Ved delt foreldreansvar må det innhentes samtykke fra den andre forelderen.
I tilfeller hvor kun én forelder oppholder seg i Norge, skal det ikke gis tillatelse om hensynet til barnets beste taler mot det. I samsvar med reglene om bigami kan oppholdstillatelse bare gis til flere enn ett barn dersom de er helsøsken.
Oppholdstillatelse for foreldre
Familiegjenforening med barn som har beskyttelsesbehov
Foreldre til barn som har fått opphold på grunn av beskyttelsesbehov, har rett til oppholdstillatelse. Dette gjelder ikke hvis barnet har fått opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Skillet skyldes frykten for at barn uten beskyttelsesbehov sendes til Norge for å skape et "ankerfeste" for familien.
Familiegjenforening med norsk barn
En mor eller far til et norsk barn under 18 år har rett til oppholdstillatelse hvis søkeren har foreldreansvar og bor fast sammen med barnet. Denne retten er begrenset av bestemmelser som skal forhindre bigamitilfeller.
Samvær med norsk barn
En utenlandsk forelder som skal ha samvær med et norsk barn etter samlivsbrudd, har rett til oppholdstillatelse hvis vedkommende har hatt nær kontakt med barnet det siste året, har samværsrett av et visst omfang, og kan sannsynliggjøre framtidig samvær.
Eldre foreldre
Mor eller far over 60 år som har voksne barn i Norge kan gis oppholdstillatelse hvis vedkommende er enslig og ikke har slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet.
Underholdskrav i familieinnvandringssaker
Som hovedregel stilles det krav om sikret underhold for å få innvilget familieinnvandring. Dette innebærer at referansepersonen må sannsynliggjøre en inntekt tilsvarende 88% av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ (256.256 kroner per 1. mai 2017).
Etter dagens regler er det i utgangspunktet bare referansepersonen som kan oppfylle underholdskravet, det kreves oppfyllelse av kravet også i året før tillatelse gis, og referansepersonen må ikke ha mottatt sosialhjelp det siste året.
Det finnes flere unntak fra underholdskravet, blant annet:
For ektefelle, samboer eller barn under 18 år til referanseperson med flyktningstatus (gjelder bare i familiegjenforeningstilfeller)
For barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet
Når referansepersonen er under 18 år
I tillegg kan det gjøres unntak ved særlig sterke menneskelige hensyn.
Fortsatt oppholdstillatelse ved samlivsbrudd
Dersom en oppholdstillatelse basert på ekteskap eller samboerskap opphører før permanent oppholdstillatelse er oppnådd, finnes det bestemmelser som sikrer fortsatt opphold i visse tilfeller:
Samværsordning med barn
Hvis partene har barn sammen, kan den som ikke har permanent opphold få fortsatt oppholdstillatelse basert på samværsordning med barnet.
Selvstendig grunnlag
En utlending har rett til fortsatt oppholdstillatelse hvis:
Ektefellen eller samboeren dør
Vedkommende har blitt mishandlet i samlivet
Ekteskapet opphører fordi det er inngått ved tvang
Det er også mulig å få tillatelse hvis et samlivsbrudd vil føre til urimelige vanskeligheter i hjemlandet på grunn av sosiale eller kulturelle forhold.
Konklusjon
Familieinnvandring er et komplekst rettsområde som berører mange menneskers liv. Regelverket balanserer hensynet til familiens enhet mot innvandringsregulerende hensyn, og skiller tydelig mellom gjenforening av allerede eksisterende familierelasjoner og etablering av nye familieforhold.
Siden 1990 har familieinnvandring stått for en betydelig del av innvandringen til Norge, og på tross av innstramninger i regelverket fortsetter denne innvandringsformen å være viktig. Samtidig har regelendringer, som bortfallet av oppholdstillatelse for EØS-borgeres familiemedlemmer og innføringen av 24-årskrav og fireårskrav, påvirket både omfanget og sammensetningen av familieinnvandringen.
Regelverket er utformet for å balansere ulike hensyn, inkludert retten til familieliv, beskyttelse mot tvangsekteskap og mishandling, forhindring av proformaekteskap og bigami, samt hensynet til barnets beste. Denne balansegangen gjør familieinnvandring til et politisk omstridt område, samtidig som det er av stor betydning for de mange tusen menneskene som årlig søker om å bli gjenforent med sine familiemedlemmer i Norge.
