Arv og testamenter i Tyrkia: Hva norske borgere bør vite

Stadig flere nordmenn bosetter seg i Tyrkia eller investerer i eiendom der. Det medfører at spørsmål knyttet til arv og testamenter blir høyst aktuelle. Tyrkias arverett skiller seg på flere punkter fra den norske, og det er viktig å være klar over disse forskjellene for å sikre at arveoppgjøret går smidig. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste aspektene ved tyrkisk arverett og gir tips til hvordan du kan tilpasse deg systemet.

Hovedprinsipper i tyrkisk arverett

Tyrkias arvelov reguleres av den tyrkiske sivilloven. De grunnleggende prinsippene er:

• Pliktdelsarv: Nære slektninger har krav på en viss andel av arven. Arvingene i første arvegangsklasse (barn, barnebarn) har krav på minst halvparten av sin legalarv. For andre arvegangsklasse (foreldre, søsken) er pliktdelen en fjerdedel.

• Ektefellens arverett: Gjenlevende ektefelle arver sammen med barna. Er det ingen livsarvinger arver ektefellen minst halvparten. Resten går til avdødes foreldre eller søsken.

• Statens arverett: Finnes det verken slektsarvinger eller gjenlevende ektefelle, tilfaller arven staten. Dette skiller seg fra norsk rett der fjernere slektninger alltid går foran staten.

• Testasjonsfrihet: Arvelater kan fritt testamentere over den delen som overstiger pliktdelen. Merk at likedeling mellom barna ikke er påkrevd som i Norge.

Opprettelse av et gyldig testament

For at et testament skal være gyldig etter tyrkisk lov, må det enten være håndskrevet og underskrevet av arvelater selv, eller opprettes hos en notar med to vitner til stede. Nordmenn anbefales å opprette et separat tyrkisk testament for verdier i Tyrkia, i tillegg til et norsk testament. Det er viktig at innholdet i de to testamentene samsvarer for å unngå konflikt. Et tyrkisk testament kan skrives på engelsk og oversettes av en godkjent translatør.

Arveavgiften i Tyrkia

Arveavgiften varierer fra 1 til 30 prosent, basert på arvens verdi og slektskapet til avdøde. Ektefelle og barn kommer gunstigst ut med de laveste satsene. Avgiften må være betalt innen tre år etter dødsfallet for å unngå forsinkelsesrenter. Visse typer eiendeler, som møbler og personlige eiendeler, er unntatt fra avgift.

Gjennomføring av arveoppgjør

Ved et dødsfall utsteder fredsdomstolen (sulh mahkemesi) en arveattest som identifiserer de rettmessige arvingene og deres respektive andeler av boet. Med denne kan arvingene få overført fast eiendom og få utbetalt bankkonti. Prosessen tar vanligvis 2-3 måneder. Utenlandske statsborgere må i tillegg fremlegge en arveattest fra hjemlandet, som må oversettes til tyrkisk og påføres et apostille-stempel. Norske statsborgere må også skaffe en ekteskapsattest.

Oppsummering

Forskjellene mellom norsk og tyrkisk arverett kan skape fallgruver for nordmenn med tilknytning til Tyrkia. Ved å sette seg inn i hovedprinsippene, opprette et gyldig testament og innhente nødvendig dokumentasjon, kan man legge til rette for en smidig arveprosess. Det anbefales å søke råd fra en advokat med ekspertise på tverrkulturelle arvesaker for å ivareta sine interesser best mulig.