De største fallgruvene å unngå når man bygger skip i Tyrkia

Tyrkia har de siste tiårene etablert seg som en ledende nasjon innen skipsbygging, med mange norske rederier blant kundene. Et gunstig kostnadsnivå og høy fagkompetanse trekker mange utenlandske oppdragsgivere til tyrkiske verft. Samtidig er det viktig å være bevisst på enkelte fallgruver og utfordringer som kan oppstå ved kontraktsinngåelse og oppfølging av byggeprosjekter i denne jurisdiksjonen. Her er noen sentrale forhold norske aktører bør være oppmerksomme på.

1. Kontraktsutforming og lovvalg

Selv om tyrkisk rett ikke oppstiller spesifikke formkrav til skipsbyggingskontrakter, er det avgjørende å sikre en tydelig og balansert kontrakt som ivaretar begge parters interesser. Partene står fritt til å avtale fremmed lovvalg, noe som kan være hensiktsmessig for norske kjøpere. Uansett bør sentrale aspekter som spesifikasjoner, betalingsbetingelser, leveringstidspunkt, forsinkelse, mangler, garantier og tvisteløsning reguleres utførlig. Vær oppmerksom på at overordnede preseptoriske regler og ordre public-normer i tyrkisk rett uansett kan komme til anvendelse.

2. Tilsyn og oppfølging under bygging

Grundig oppfølging av fremdrift og kvalitet under byggeprosessen er helt essensielt for å sikre et vellykket prosjekt. Selv om verftet har ansvaret, bør kjøper ha egne representanter til stede som kan føre tilsyn og ta opp avvik underveis. Erfaring viser at en proaktiv oppfølging reduserer risikoen for ubehagelige overraskelser ved levering.

3. Underleverandører og utstyrsliste

Tyrkiske verft benytter ofte et stort antall underleverandører, noe som kan skape utfordringer mht. koordinering og ansvar. Sørg for at hovedkontrakten regulerer verftets ansvar for underleverandører, og still krav til godkjenning av sentrale underleverandører. Verftet bør også forplikte seg til å benytte forhåndsgodkjente utstyrsleverandører iht. en såkalt Makers List.

4. Sikkerhet, miljø og arbeidsforhold

Tyrkiske verft har tidligere fått kritikk for manglende sikkerhet og dårlige arbeidsvilkår. Selv om forholdene har bedret seg de senere årene, er det viktig at kjøper forsikrer seg om at internasjonale standarder følges og at verftet har gode HMS-systemer på plass. For mer informasjon om dette, les artikkelen: "Slik sikrer du at HMS-krav blir ivaretatt ved tyrkiske verft". Spesifiser konkrete krav i kontrakten og følg opp etterlevelsen.

5. Garanti, ansvar og tvisteløsning

Tyrkisk bakgrunnsrett gir kjøper enkelte preseptoriske rettigheter ved mangler, men disse bør suppleres av spesifikke garantibestemmelser i kontrakten. Reguler reklamasjonsfrister, omfanget av verftets utbedringsplikt samt eventuell rett til prisavslag og heving. Verftets erstatningsansvar bør også klargjøres, inkludert eventuelle ansvarsbegrensninger. Vær forberedt på langdryge forhandlinger om disse punktene.

Endelig bør kontrakten ha tydelige bestemmelser om tvisteløsning. Voldgift er ofte å foretrekke fremfor tyrkiske domstoler for internasjonale kjøpere. Ved å adressere disse kjernepunktene grundig i kontrakt og prosjektoppfølging, kan norske rederier trygt høste fordelene av å bygge skip ved anerkjente tyrkiske verft. Et tett og tillitsfullt samarbeid med verftet gjennom hele prosessen er nøkkelen til suksess.