Ferie og feriepenger – Regler etter ferieloven om rettigheter, opptjening og avvikling

Retten til ferie er en grunnleggende rettighet for arbeidstakere i Norge. Ferieloven regulerer både retten til feriefritid (kapittel II) og retten til feriepenger (kapittel III). Loven er i utgangspunktet ufravikelig til arbeidstakers gunst, men åpner for at partene kan avtale ordninger som avviker fra lovens bestemmelser på flere områder. Denne artikkelen gir en oversikt over de sentrale reglene om feriefritid og feriepenger, herunder opptjening, beregning, fastsettelse og avvikling.

Ferielovens anvendelsesområde

Arbeidstakerbegrepet

Ferieloven omfatter enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste, jf. § 2(1). Arbeidstakerbegrepet i ferieloven skal i det vesentlige forstås på samme måte som i arbeidsmiljøloven. Visse grupper er imidlertid unntatt fra lovens virkeområde:

• Arbeidstakere på skip (reguleres i egen forskrift)

• Arbeidstakere på Svalbard (med mindre det gis særskilt forskrift)

• Grupper som gjennom regulativ eller tariffavtale er sikret minst like fordelaktige ordninger

Forholdet til EU-retten

Arbeidstidsdirektivet (rådsdirektiv 2003/88/EF) stiller krav om minst fire ukers årlig betalt ferie for arbeidstakere. Ferieloven gjennomfører direktivets bestemmelser om ferie, og ved tolkningen av loven vil det være relevant å legge vekt på direktivet og praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen.

Feriefritid

Alminnelig feriefritid

Hovedregelen er at arbeidstaker har rett til 25 virkedager ferie hvert ferieår, jf. § 5 nr. 1. Ferieåret følger kalenderåret. Med "virkedager" menes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. En ferieuke tilsvarer dermed seks virkedager.

Arbeidsgiveren plikter å sørge for at arbeidstaker avvikler ferien, og arbeidstaker plikter i utgangspunktet å avvikle ferien. Arbeidstakers krav på feriefritid gjelder uavhengig av om vedkommende har opptjent feriepenger.

Særskilte ferieordninger

• Den femte ferieuken: Mange arbeidstakere har rett til en ekstra ferieuke (totalt 30 virkedager) med grunnlag i tariffavtale. For å kompensere for lønnsbortfallet som den femte uken vil medføre, er det i flere tariffavtaler avtalt en høyere prosentsats for feriepenger.

• Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år: Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til en ekstraferie på seks virkedager, jf. § 5 nr. 2. Med mindre annet er avtalt, står arbeidstakere over 60 år fritt til selv å fastsette tidspunktet for avviklingen av ekstraferien.

• Begrenset feriefritid ved tiltredelse sent i ferieåret: For arbeidstakere som tiltrer stillingen etter 30. september i ferieåret, begrenses feriefritiden til seks virkedager.

Tilleggsfritid

Arbeidstakere som arbeider på søndager, kan kreve å få arbeidsfri enten søndagen før ferien eller søndagen etter ferieavviklingen, forutsatt at arbeidstaker avvikler ferie i minst seks virkedager.

Arbeidstaker kan også kreve å få arbeidsfri i minst 16 timer fra arbeidets avslutning til arbeidet påbegynnes etter ferien. Dette gjelder kun dersom det avvikles en ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager (tre uker).

Fastsettelse og avvikling av ferie

Drøftelsesplikt og varsling

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte tidspunktet for ferieavviklingen med den enkelte arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, kan arbeidsgiver ensidig fastsette ferietidspunktet innenfor lovens rammer.

Arbeidstakeren kan kreve å bli underrettet om feriefastsettelsen så tidlig som mulig og senest to måneder før ferien tar til, med mindre særlige grunner tilsier kortere varselsfrist.

Tidsrammer for ferieavvikling

• Hovedferie: Arbeidstaker kan kreve å avvikle hovedferien (18 virkedager) sammenhengende i hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september.

• Restferie: Arbeidstaker kan kreve at restferien (normalt 7 virkedager) gis sammenhengende i løpet av ferieåret, men arbeidsgiver kan legge restferien til hvilken som helst tid i ferieåret.

• Forskuddsferie og overføring: Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av inntil 12 virkedager forskuddsferie, eller om overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret.

Arbeidstakers rett til å motsette seg ferieavvikling

Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Dette gjelder imidlertid ikke dersom virksomheten helt eller delvis innstiller driften i forbindelse med ferieavviklingen – da kan arbeidsgiver pålegge alle berørte arbeidstakere å avvikle ferie.

Endring av fastsatt feriefritid

Når arbeidstaker har mottatt underretning om ferieavviklingen, kan arbeidsgiver bare endre tidspunktet når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, og den fastsatte ferien vil medføre vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiver skal drøfte endringen med arbeidstaker på forhånd. En arbeidstaker som får endret ferien, kan kreve erstatning for økonomiske tap som endringen medfører, for eksempel avbestillingsgebyrer eller tap av verdien av flybilletter.

Ferieavvikling i spesielle situasjoner

Oppsigelsestiden

Dersom oppsigelsestiden er kortere enn tre måneder, kan arbeidsgiver ikke legge ferien til oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke. Arbeidstaker kan også motsette seg å avvikle allerede fastsatt ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsestiden er kortere enn tre måneder.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker gjelder de ordinære reglene om fastsettelse og avvikling av ferie. Arbeidstaker kan kreve at ferien legges før oppsigelsestidens utløp dersom det etter dette tidspunktet ikke er mulig å avvikle ferien innenfor hovedferieperioden eller ferieåret.

Under sykdom

En arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Tilsvarende kan en arbeidstaker som blir arbeidsufør i løpet av ferien, kreve at et tilsvarende antall virkedager utsettes.

Krav om utsettelse må dokumenteres med sykmelding og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien (ved sykdom før ferien) eller uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt (ved sykdom under ferien).

Under permisjon

Ferie kan ikke legges til permisjonstid ved foreldrepermisjon eller plikttjeneste uten arbeidstakers samtykke. Hvis permisjonstiden faller sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som blir omfattet av permisjonen.

Under arbeidskamp

Under rettmessig arbeidskamp kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med de vanlige reglene. Arbeidsgiver kan ikke endre tidspunktet for den fastsatte ferien på grunn av arbeidskampen.

Feriepenger

Beregning av feriepenger

Feriepenger beregnes ut fra det arbeidsvederlag som arbeidstaker har fått utbetalt i opptjeningsåret (som er det foregående kalenderåret).

Feriepengegrunnlaget omfatter i utgangspunktet alle former for pengeytelser som opptjenes ved arbeid, inkludert timelønn, fastlønn, tillegg, overtidsgodtgjørelse, provisjonslønn og bonuser. Følgende ytelser inngår imidlertid ikke i feriepengegrunnlaget:

• Utbetalinger som skal dekke utgifter til bilhold, kost, losji, reisegodtgjørelse o.l.

• Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret

• Andel av nettoutbytte

• Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av ferie

• Naturalytelser (med unntak av fri kost)

Feriepengenes størrelse:

• Den alminnelige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget

• For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie er satsen 12,5 prosent (den forhøyede satsen gjelder bare for inntekt inntil 6G)

Særlige regler gjelder for opptjening av feriepenger ved sykdom, foreldrepermisjon og militær/sivil plikttjeneste.

Utbetaling av feriepenger

Hovedregelen er at feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Dersom ferien deles opp, skal feriepengene fordeles tilsvarende og utbetales i tilknytning til den enkelte ferieperioden.

Ved opphør av arbeidsforholdet skal alle opptjente feriepenger utbetales på den siste vanlige lønningsdagen før fratreden. Utbetaling kan utsettes for den delen av feriepengene som ikke lar seg beregne på dette tidspunktet.

Solidaransvar ved virksomhetsoverdragelse

Ved virksomhetsoverdragelse trer den nye innehaveren inn i den tidligere innehavers forpliktelser til å gi feriefritid og feriepenger. Den tidligere innehaveren vil imidlertid fortsatt hefte for feriepenger opptjent hos denne, slik at arbeidstakeren kan velge hvem kravet skal rettes mot.

Erstatning ved brudd på ferieloven

Dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis ferie eller feriefritid i samsvar med loven, kan arbeidstakeren kreve erstatning for økonomisk tap og et rimelig beløp for velferdstap.

Erstatningsansvaret kan lempes hvis det på grunn av skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv, for eksempel der arbeidstaker selv har bidratt til misforståelser om ferieavviklingen.