Kontrolltiltak i arbeidslivet – Regler om overvåking, e-postinnsyn og personvern

I arbeidsforhold kan arbeidsgiver ha behov for å iverksette ulike former for kontrolltiltak. Dette kan omfatte alt fra timeregistrering til kameraovervåkning og rusmiddeltesting. Selv om styringsretten gir arbeidsgiver et utgangspunkt for å iverksette slike tiltak, oppstiller arbeidsmiljøloven og personvernlovgivningen viktige begrensninger. Denne artikkelen gir en oversikt over de rettslige rammene for arbeidsgivers adgang til å iverksette kontrolltiltak, med særlig fokus på vilkårene for kontroll, saksbehandlingsreglene og de særlige reglene om innsyn i e-post.

Hva er et kontrolltiltak?

Begrepet "kontrolltiltak" i arbeidsmiljøloven § 9-1 er ikke definert i loven, men er ifølge forarbeidene ment å være vidtrekkende. Det kan omfatte:

• Tidsregistreringssystemer

• Adgangskontroll

• Produksjonskontroll og kvalitetssikring

• Kameraovervåkning

• Rusmiddeltesting

• GPS-sporing og flåtestyring

• Innsyn i e-post og elektronisk lagret materiale

Det kan være vanskelig å trekke grensen nedover for hva som utgjør et kontrolltiltak, men dette anses mindre viktig siden arbeidsgiver uansett er bundet av alminnelige saklighetskrav ved utøvelse av styringsretten.

Kontrolltiltak og personvern

Kontrolltiltak i arbeidslivet reiser to hovedproblemstillinger:

1. Om arbeidsgiver har adgang til å iverksette selve kontrolltiltaket (reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 9)

2. Om arbeidsgiver kan behandle personopplysninger som innhentes gjennom kontrolltiltaket (reguleres av personopplysningsloven og personvernforordningen/GDPR)

For eksempel reguleres adgangen til å rusmiddelteste en arbeidstaker av arbeidsmiljøloven, mens behandlingen av testresultatene reguleres av personvernlovgivningen.

Vilkår for iverksettelse av kontrolltiltak

Arbeidsmiljøloven § 9-1(1) oppstiller to kumulative hovedvilkår for at kontrolltiltak skal være lovlig:

1. Saklighetskravet

Et kontrolltiltak må ha "saklig grunn i virksomhetens forhold". Dette innebærer:

• Virksomhetsrelatert saklighet: Formålet må være forankret i virksomhetens behov, ikke i generelle samfunnsmessige hensyn

• Individuell saklighet: Tiltaket må være saklig overfor den enkelte arbeidstaker som omfattes

• Egnethet og nødvendighet: Tiltaket må være egnet og nødvendig for å oppnå formålet

Saklighetskravet innebærer også et krav om vedvarende saklighet: Kontrolltiltaket må opphøre dersom saklighetsgrunnlaget ikke lenger er til stede.

2. Forholdsmessighetskravet

Kontrolltiltaket må ikke innebære en "uforholdsmessig belastning" for arbeidstakeren. Ved denne vurderingen må man ta hensyn til:

• Tiltakets formål

• Kontrollens art og hvor inngripende den er

• Hvordan kontrollen gjennomføres

• Om sentrale personvernhensyn ivaretas

• Summen av alle kontrolltiltak i virksomheten (ikke bare det enkelte tiltak)

Saksbehandlingsregler ved kontrolltiltak

Arbeidsmiljøloven § 9-2 stiller krav til saksbehandlingen ved iverksettelse av kontrolltiltak:

Drøftelsesplikt

Arbeidsgiver må drøfte følgende med tillitsvalgte:

• Behovet for kontrolltiltak

• Utformingen av tiltaket

• Gjennomføringen av tiltaket

• Vesentlige endringer i eksisterende kontrolltiltak

Drøftelsen skal skje "så tidlig som mulig", slik at de tillitsvalgte har reell mulighet til å komme med innspill før beslutning fattes. Det er systemer for kontroll som skal drøftes – ikke den enkelte kontroll.

Selv om det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiver som i siste instans avgjør om kontrolltiltaket skal innføres.

Informasjonsplikt

Før kontrolltiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver informere berørte arbeidstakere om:

• Tiltakets formål

• Praktiske konsekvenser

• Tiltakets varighet

Evalueringsplikt

Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal jevnlig evaluere behovet for de kontrolltiltak som iverksettes, for å sikre at kravene til saklighet og forholdsmessighet fortsatt er oppfylt.

Brudd på saksbehandlingsreglene medfører ikke automatisk at kontrolltiltaket er ulovlig, da bestemmelsen er en ordensforskrift. Likevel kan brudd på saksbehandlingsreglene få betydning ved vurderingen av om tiltaket er saklig og forholdsmessig.

Innsyn i e-post og elektronisk lagrede dokumenter

Virkeområde

Arbeidsgivers innsyn i arbeidstakers e-post og andre elektroniske data er særskilt regulert i forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk materiale. Forskriften omfatter:

• E-postkasse som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeid

• Arbeidstakers personlige områder i virksomhetens datanettverk

• Annet elektronisk utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon

• Slettede opplysninger som arbeidsgiver har tilgang til gjennom sikkerhetskopier

Forskriften gjelder både for nåværende og tidligere arbeidstakere.

Vilkår for innsyn

Arbeidsgiver kan bare gjennomføre innsyn dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. Nødvendig for daglig drift eller berettigede interesser: Innsyn må være nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten

2. Begrunnet mistanke om mislighold: Det må foreligge begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkasse medfører et grovt brudd på arbeidsforholdet eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed

Prosedyreregler ved innsyn

Når arbeidsgiver skal gjennomføre innsyn, må følgende prosedyreregler følges:

• Arbeidstaker skal "så langt som mulig" varsles og gis anledning til å uttale seg før innsyn

• Varselet skal inneholde arbeidsgivers begrunnelse og informasjon om arbeidstakers rettigheter

• Arbeidstaker har rett til å være til stede under innsynet

• Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en representant

• Arbeidstaker har rett til å gjøre innsigelser mot innsynet

Hvis innsyn gjennomføres uten forutgående varsel, skal arbeidstaker få skriftlig underretning så snart innsynet er gjennomført. Opplysninger som ikke er relevante for formålet, skal lukkes umiddelbart og eventuelle kopier skal slettes.

Ved opphør av arbeidsforholdet

Ved arbeidsforholdets opphør gjelder følgende regler:

• E-postkassen skal avsluttes, med mindre det foreligger særskilt behov for å holde den åpen i en kort periode

• Lagret informasjon skal slettes "innen rimelig tid", med mindre driftshensyn tilsier at informasjonen fortsatt skal lagres

Kontrolltiltak ved mistanke om misligheter

Ved mistanke om at arbeidstaker har gjort seg skyldig i mislige forhold (f.eks. økonomiske forbrytelser), antas det at arbeidsgiver har en noe utvidet kontrolladgang. Forutsetningene for dette er:

• Det må dreie seg om misligheter av betydning

• Mistanken må være velbegrunnet (antakelser er ikke tilstrekkelig)

• Jo alvorligere forholdet er, jo sterkere mistanken er, og jo vanskeligere det er å sikre bevis på annen måte, desto større inngrep kan aksepteres

Det er likevel en grense for hvor langt arbeidsgiver kan gå - etterforskningsansvaret ligger hos politiet.

Konklusjon

Arbeidsgivers adgang til å iverksette kontrolltiltak innebærer en balansegang mellom arbeidsgivers legitime behov for kontroll og arbeidstakers rett til personvern og integritet. Arbeidsmiljøloven og personvernlovgivningen setter klare rammer for denne avveiningen, med krav om saklighet, forholdsmessighet og korrekt saksbehandling. Særlig sensitive områder, som innsyn i e-post, er underlagt strengere regulering.

Ved å følge regelverket sikrer arbeidsgiver at kontrolltiltakene er lovlige, samtidig som arbeidstakernes grunnleggende rettigheter ivaretas.