Lojalitetsplikt og konkurransebegrensende avtaler – Regler før og etter arbeidsforholdets opphør

Lojalitetsplikt og konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold

Lojalitetsplikten er et grunnleggende element i arbeidsforhold. Den innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å opptre lojalt overfor hverandre og ta rimelig hensyn til den andre partens interesser. Denne artikkelen belyser lojalitetspliktens innhold og rekkevidde, med særlig fokus på konkurransebegrensende avtaler som kan inngås for å utvide og forsterke arbeidstakers forpliktelser også etter arbeidsforholdets opphør.

Lojalitetspliktens rettslige grunnlag

Lojalitetsplikten i arbeidsforhold har sitt rettslige grunnlag i arbeidsavtalen. Høyesterett har i Rt. 1990 s. 607 (Saga Data) slått fast at det gjelder en "alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt i ansettelsesforhold". Lojalitetsplikten er gjensidig, men i praksis er det oftest spørsmål om arbeidstakers lojalitetsplikt som blir aktualisert.

Lojalitetsplikten er særlig viktig i arbeidsforhold fordi:

  • Arbeidsavtalen er langvarig

  • Arbeidsforholdet krever samarbeid mellom partene

  • Arbeidsforholdet forutsetter et særlig tillitsforhold

Arbeidstakers lojalitetsplikt

Generelt om plikten

Arbeidstakers lojalitetsplikt har både en negativ og en positiv side:

  • Den negative siden innebærer en plikt til å avstå fra handlinger som skader arbeidsgivers interesser

  • Den positive siden innebærer en plikt til aktivt å ivareta arbeidsgivers interesser

Lojalitetsplikten varierer med arbeidstakers stilling. Arbeidstakere i ledende stillinger er underlagt en strengere lojalitetsplikt, noe som har sammenheng med arbeidsgivers større behov for tillit til slike arbeidstakere.

Lojalitetsplikten gjelder også:

  • I perioder hvor arbeidstaker er fritatt for arbeidsplikt (permisjon, permittering)

  • Utenfor arbeidstiden

Gaver og godtgjørelser

En del av lojalitetsplikten er at arbeidstaker som hovedregel ikke kan motta gaver, godtgjørelser eller andre ytelser fra virksomhetens kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser uten at arbeidsgiver gjøres kjent med dette. Dette begrunnes med:

  1. At slike ytelser kan skape tvil om arbeidstakers utførelse av arbeidet er påvirket i strid med arbeidsgivers interesse

  2. At arbeidsgiver har rett til de fordeler som utgjør resultatet av arbeidstakers utføring av arbeidet

Et unntak gjelder for gaver som sedvanemessig blir gitt som påskjønnelse for en allerede ytet tjeneste, for eksempel tips til servitører.

Bierverv og annet arbeid i fritiden

Arbeidstaker kan i utgangspunktet fritt disponere over sin egen fritid, herunder påta seg bierverv. Lojalitetsplikten setter imidlertid visse grenser:

  1. Arbeidstaker kan ikke utføre arbeid som medfører så hard belastning at det går utover utførelsen av arbeidet for arbeidsgiver

  2. Arbeidstaker kan ikke utføre arbeid som svekker tilliten til utførelsen av arbeidet hos arbeidsgiver

Disse begrensningene er særlig aktuelle ved konkurrerende virksomhet.

Konkurranse med arbeidsgiver

Under arbeidsforholdet

Det anses som strid med lojalitetsplikten dersom arbeidstaker utøver konkurransehandlinger så lenge arbeidsforholdet består. Dette gjelder også i oppsigelsestiden.

Det sentrale vurderingstemaet er om arbeidstakers handlinger skader arbeidsgivers interesser. Arbeidstaker kan forberede oppstart av konkurrerende virksomhet etter arbeidsforholdets opphør, men kan ikke:

  • Gjøre forberedelseshandlinger synlige i markedet

  • Kontakte arbeidsgivers kunder eller leverandører for å få disse over til en konkurrerende virksomhet

  • Bruke arbeidsgivers forretningshemmeligheter

Konsekvensene av rettsstridige konkurransehandlinger kan være:

  • Oppsigelse eller avskjed

  • Erstatningsansvar for økonomisk tap påført arbeidsgiver

  • Erstatningsansvar for selskapet som drar nytte av den illojale atferden (jf. markedsføringsloven § 25)

Etter arbeidsforholdets opphør

Utgangspunktet er at arbeidstaker står fritt til å utføre handlinger i konkurranse med tidligere arbeidsgiver etter arbeidsforholdets opphør. Lojalitetsplikten legger ikke lenger begrensninger av betydning på arbeidstakers handlefrihet.

Denne friheten kan imidlertid begrenses gjennom:

  1. Lovgivning (forretningshemmelighetsloven, karanteneloven)

  2. Konkurransebegrensende avtaler

Konkurransebegrensende avtaler etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven kapittel 14 A regulerer tre typer konkurransebegrensende avtaler:

  1. Konkurranseklausuler: Avtaler som begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet

  2. Kundeklausuler: Avtaler som begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder

  3. Rekrutteringsklausuler: Avtaler mellom arbeidsgiver og andre virksomheter som hindrer eller begrenser arbeidstakers mulighet til å ta ansettelse i annen virksomhet

Anvendelsesområde

Reglene om konkurranse- og kundeklausuler gjelder for avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker inngått i arbeidsforholdet. Avtalen må være inngått enten:

  • Ved etableringen av arbeidsforholdet

  • Mens arbeidsforholdet løper

  • I forbindelse med opphør av arbeidsforholdet

Virksomhetens øverste leder kan på visse vilkår unntas fra reglene, forutsatt at det er inngått skriftlig avtale om dette før fratreden og at lederen har krav på etterlønn.

Begrensninger basert på opphørsgrunnlag

Arbeidsgivers adgang til å gjøre gjeldende konkurranse- eller kundeklausuler er begrenset i følgende situasjoner:

  1. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver, med mindre oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold

  2. Når arbeidstaker selv avslutter arbeidsforholdet, hvis:

    • Arbeidsgiver har misligholdt sine forpliktelser i arbeidsforholdet

    • Misligholdet har gitt arbeidstakeren rimelig grunn til å avslutte arbeidsforholdet

Rettslig regulering av konkurranseklausuler

Arbeidsmiljøloven stiller flere krav for at en konkurranseklausul skal være gyldig:

  1. Særlig behov: Arbeidsgiver må ha et særlig behov for vern mot konkurranse

  2. Skriftlighet: Konkurranseklausulen må være inngått skriftlig

  3. Tidsbegrensning: Konkurranseklausulen kan ikke gjøres gjeldende lenger enn ett år fra arbeidsforholdets opphør

  4. Kompensasjon: Arbeidstaker har krav på kompensasjon ved konkurranseklausulens ikrafttredelse

  5. Redegjørelse: Arbeidsgiver må gi en skriftlig redegjørelse for om og i hvilken utstrekning klausulen vil bli gjort gjeldende

Disse reglene bidrar til å balansere arbeidsgivers legitime behov for beskyttelse mot arbeidstakers behov for fritt å kunne utnytte sin kompetanse og arbeidsevne etter arbeidsforholdets opphør.

Konklusjon

Lojalitetsplikten i arbeidsforhold setter viktige rammer for både arbeidstaker og arbeidsgiver. For arbeidstakeren innebærer plikten særlig begrensninger i adgangen til å drive konkurrerende virksomhet mens arbeidsforholdet består. Etter arbeidsforholdets opphør kan konkurransebegrensende avtaler utvide disse begrensningene, men arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til slike avtaler for å sikre at de ikke blir urimelig belastende for arbeidstakeren.


Advokatfirmaet Sterk

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Arbeidsrettslige utfordringer kan være komplekse og tidkrevende, enten du er bedriftsleder eller ansatt. Konsekvensene av feil håndtering kan bli store, både menneskelig og økonomisk. Våre advokater har lang erfaring fra ulike sider av arbeidslivet og bred kompetanse innen alle områder av arbeidsretten. Vi kan derfor tilby treffsikker rådgivning og støtte gjennom hele prosessen, slik at du kan fokusere på din kjernevirksomhet.

Arbeidsrettslige utfordringer kan være komplekse og tidkrevende, enten du er bedriftsleder eller ansatt. Konsekvensene av feil håndtering kan bli store, både menneskelig og økonomisk. Våre advokater har lang erfaring fra ulike sider av arbeidslivet og bred kompetanse innen alle områder av arbeidsretten. Vi kan derfor tilby treffsikker rådgivning og støtte gjennom hele prosessen, slik at du kan fokusere på din kjernevirksomhet.

Advokatfirmaet Sterk

Omfattende arbeidsrettslig bistand

Utforsk

Flere artikler

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Ta kontakt med oss

Ta kontakt med Sterk advokatfirma for juridisk bistand og rådgivning. Vårt dedikerte team av erfarne advokater står klare til å finne skreddersydde løsninger for dine spesifikke utfordringer.

Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet

Ved å sende inn dette skjemaet samtykker du til vår personvernerklæring og våre tjenestevilkår.

Utforsk

Utforsk hvordan Advokatfirmaet Sterk kan ivareta dine juridiske behov og bistå deg med å nå dine mål.