Saklig oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold – Vilkår og vurdering etter arbeidsmiljøloven

Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold: Vilkår og vurderinger

Saklighetskravet ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold

Arbeidstaker kan sies opp dersom oppsigelsen er saklig begrunnet i forhold hos arbeidstakeren selv, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7(1). Dette vilkåret har utviklet seg betydelig siden det først ble innført i arbeidervernloven av 1936. Dagens saklighetskrav innebærer at oppsigelsen ikke kan være basert på usaklige eller utenforliggende hensyn, samtidig som de forholdene det er saklig å legge vekt på, må være tilstrekkelig tungtveiende.

Høyesterett har i HR-2021-2389-A (Pasientjournal) oppsummert saklighetsvurderingen slik at det først skal vurderes om det foreligger en legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Deretter må arbeidsgiverens og arbeidstakerens interesser veies mot hverandre. For arbeidstakerens del står de negative konsekvensene av en oppsigelse sentralt, for arbeidsgiverens del hvor sterkt behov man har for å avslutte arbeidsforholdet.

Relevante forhold som kan begrunne oppsigelse

For at et forhold skal kunne begrunne oppsigelse, må det oppfylle to grunnleggende krav:

  1. Forholdet må kunne føres tilbake til arbeidstakeren selv

  2. Forholdet må ha betydning for virksomheten

Typiske forhold som kan begrunne oppsigelse omfatter:

Mangelfulle arbeidsprestasjoner

Arbeidstakers mangelfulle arbeidsprestasjoner kan utgjøre saklig grunn for oppsigelse dersom:

  • Prestasjonene ligger markant under det som kan forventes

  • Svikten ikke bare er forbigående

  • Arbeidstaker har fått tilstrekkelig veiledning, opplæring og instruksjon

  • Arbeidsgivers krav er kommunisert på en tydelig måte

Retten har i tidligere saker slått fast at det ikke er tilstrekkelig at arbeidsgiver kan "få en bedre mann i hans sted" - såkalt remplasseringsoppsigelse.

Brudd på arbeidsplikten og ordrenekt

Arbeidstaker som ikke etterkommer arbeidsgivers instrukser kan etter omstendighetene oppleve at dette gir grunnlag for oppsigelse. Dette forutsetter at:

  • Arbeidsgivers ordre eller instrukser er kommet tilstrekkelig klart til uttrykk

  • Det ikke foreligger forhold som gir arbeidstaker rett til å nekte utførelse

Arbeidstaker har rett til å nekte å utføre arbeid som kan medføre fare for liv eller helse. Tilsvarende vil ofte gjelde ved utførelse av arbeid som oppfattes som straffbart eller ulovlig.

Brudd på lojalitetsplikten

Illojal opptreden kan gi grunnlag for oppsigelse. Dette kan omfatte:

  • Konkurrerende virksomhet til skade for arbeidsgiver

  • Uttalelser som skader arbeidsgiver

  • Opplysningssvikt ved ansettelse (under visse forutsetninger)

Urettmessig fravær

Urettmessig fravær fra arbeidet utgjør brudd på arbeidstakers arbeidsplikt. Ved vurderingen av om slikt fravær gir oppsigelsesgrunn, vektlegges:

  • Fraværets lengde eller antall

  • Fraværets konsekvenser for arbeidsgiver

  • Virksomhetens rutiner

  • Stillingens karakter

  • Arbeidstakers skyld

Arbeidstakers fravær i forbindelse med lovfestet eller avtalt permisjon er rettmessig og kan ikke begrunne oppsigelse.

Arbeidsgivers saksbehandling og betydningen av denne

Arbeidsgivers saksbehandling er et sentralt element i saklighetsvurderingen. Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet "så langt det er praktisk mulig" drøftes med arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1.

Formålet med drøftelsesmøtet er å sikre at:

  • Oppsigelsen bygger på et korrekt faktisk grunnlag

  • Arbeidsgiver kan gjøre en forsvarlig totalvurdering

  • Arbeidstaker får mulighet til å komme med sine innspill

Manglende drøftelse kan føre til at oppsigelsen anses som usaklig, særlig dersom den manglende drøftelsen kan ha hatt betydning for arbeidsgivers beslutning.

Rimelighetsvurderingen

Som del av saklighetsvurderingen skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører arbeidstakeren. Relevante momenter i rimelighetsvurderingen er:

  • Lang og plettfri ansettelsestid

  • Arbeidstakers muligheter til å få ny jobb

  • Muligheter for omplassering

  • Økonomiske konsekvenser for arbeidstaker

Det må understrekes at ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold, har rimelighet tradisjonelt hatt "en mer tilbaketrukket rolle" enn ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold. Høyesterett har imidlertid uttalt at utviklingen har "gått i retning av å legge større vekt på arbeidstakerens sosiale forhold", men at slike hensyn fremdeles er av mindre betydning når oppsigelsen skyldes arbeidstakerens eget forhold.

Jo mer alvorlig pliktbruddet er, desto mindre grunn er det til å legge vekt på rimelighetsmomenter i saklighetsvurderingen.

Oppsummering

Terskelen for å si opp en arbeidstaker begrunnet i arbeidstakers forhold er høy. Det sentrale er om det "etter en samlet avveiing av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør". Arbeidsgiver må kunne dokumentere at det foreligger et faktisk grunnlag for oppsigelsen, og at saksbehandlingen er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Les også: Avskjed i arbeidsforhold – Vilkår, prosess og rettspraksis.

Advokatfirmaet Sterk

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Din partner for et velfungerende arbeidsliv

Arbeidsrettslige utfordringer kan være komplekse og tidkrevende, enten du er bedriftsleder eller ansatt. Konsekvensene av feil håndtering kan bli store, både menneskelig og økonomisk. Våre advokater har lang erfaring fra ulike sider av arbeidslivet og bred kompetanse innen alle områder av arbeidsretten. Vi kan derfor tilby treffsikker rådgivning og støtte gjennom hele prosessen, slik at du kan fokusere på din kjernevirksomhet.

Arbeidsrettslige utfordringer kan være komplekse og tidkrevende, enten du er bedriftsleder eller ansatt. Konsekvensene av feil håndtering kan bli store, både menneskelig og økonomisk. Våre advokater har lang erfaring fra ulike sider av arbeidslivet og bred kompetanse innen alle områder av arbeidsretten. Vi kan derfor tilby treffsikker rådgivning og støtte gjennom hele prosessen, slik at du kan fokusere på din kjernevirksomhet.

Advokatfirmaet Sterk

Omfattende arbeidsrettslig bistand

Utforsk

Flere artikler

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Permittering eller oppsigelse – hva er forskjellen?

Permittering setter arbeidsplikten midlertidig på pause, mens oppsigelse avslutter arbeidsforholdet etter oppsigelsestiden. Om arbeidsmangelen er forbigående eller varig, er sentralt for hvilket tiltak arbeidsgiver kan bruke. Forskjellen har betydning for både lønn, fremgangsmåte og muligheten til å komme tilbake i arbeid.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Arbeidsrett

13. okt. 2026

Lønn og dagpenger under permittering – hva har du rett på?

Ved permittering får du normalt lønn i varslingsperioden og i en arbeidsgiverperiode etter oppstart. Deretter kan du ha rett til dagpenger, men NAV vurderer vilkårene særskilt. Inntekten din avhenger blant annet av tidligere inntekt, permitteringsgrad og hvor mye du arbeider.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Delvis permittering – hva betyr det for arbeidstid og lønn?

Ved delvis permittering arbeider du en del av din vanlige arbeidstid og er permittert resten. Arbeidsgiver betaler lønn for arbeidet og normalt permitteringslønn i starten. Deretter kan dagpenger dekke deler av inntektstapet, dersom arbeidstiden er tilstrekkelig redusert og øvrige vilkår er oppfylt.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsrett

16. sep. 2025

Hvor lenge kan du være permittert?

Arbeidsgiver kan som hovedregel være fritatt fra lønnsplikten under permittering i 26 uker innenfor 18 måneder. Dette er ikke en absolutt grense for permitteringens varighet. Hvor lenge permitteringen kan fortsette, avhenger også av grunnlaget, tariffreglene og om arbeidsgiver må begynne å betale lønn igjen.

Ta kontakt med oss

Ta kontakt med Sterk advokatfirma for juridisk bistand og rådgivning. Vårt dedikerte team av erfarne advokater står klare til å finne skreddersydde løsninger for dine spesifikke utfordringer.

Portrett av mann i dress med armene i kors, foran grafisk bakgrunn – uttrykker profesjonalitet og selvsikkerhet

Ved å sende inn dette skjemaet samtykker du til vår personvernerklæring og våre tjenestevilkår.

Utforsk

Utforsk hvordan Advokatfirmaet Sterk kan ivareta dine juridiske behov og bistå deg med å nå dine mål.