Å inngå en ektepakt er en viktig avgjørelse som kan ha stor innvirkning på din og din ektefelles økonomi, både under ekteskapet og ved en eventuell skilsmisse. En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller som regulerer eierforholdene dem imellom. Den kan brukes til å avtale unntak fra den lovbestemte likedelingsregelen som ellers ville kommet til anvendelse.
Adgangen til å inngå ektepakter er hjemlet i lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 (ekteskapsloven) kapittel 9. Loven oppstiller blant annet regler om hva som gyldig kan avtales i en ektepakt, formkrav, samt ektepaktens rettsvirkninger overfor ektefellene og overfor kreditorer.
I en ektepakt kan ektefellene avtale at bestemte eiendeler skal være unntatt fra deling (særeie) ved et eventuelt samlivsbrudd. Alt som ikke uttrykkelig er gjort til særeie, vil være gjenstand for likedeling (felleseie). Ektefellene kan avtale fullt særeie, som omfatter alle eiendeler de eier og senere erverver, eller de kan avtale delvis særeie som kun omfatter bestemte eiendeler eller verdier.
For at en ektepakt skal være gyldig, må den inngås skriftlig og underskrives av begge ektefellene i nærvær av to vitner som også skal underskrive ektepakten. I tillegg må den innsendes til tinglysning i Ektepaktregisteret for å få rettsvern, dvs. beskyttelse mot ektefellenes kreditorer. Dersom formkravene ikke overholdes, vil ikke ektepakten være gyldig.
Når man inngår en ektepakt, bør man tenke nøye gjennom hvilke eiendeler man ønsker å holde utenfor deling som særeie. Det kan for eksempel være fornuftig å avtale at eiendeler eller verdier man hadde med seg inn i ekteskapet, eller større fremtidige arvinger, skal være særeie. På den annen side kan det virke urimelig å gjøre for mye til særeie, særlig dersom den ene ektefellen blir hjemmeværende med felles barn.
En ektepakt kan som utgangspunkt fritt endres eller oppheves av ektefellene i fellesskap. Endringsavtalen må i så fall inngås i henhold til de samme formkravene som gjelder for opprettelse av ektepakt. Dersom den ene ektefellen skulle misligholde avtalen, for eksempel ved å overføre særeiemidler til felleseiet, kan den andre kreve at disposisjonen omstøtes etter reglene i dekningsloven.
Virkningene av en ektepakt inntrer som hovedregel først ved en separasjon eller skilsmisse. Ved den ene ektefellens død vil gjenlevende i utgangspunktet ha krav på å overta alt som er felleseie, samt en minstearv på 4G (per 2024 ca. kr 475000) fra avdødes særeie. Dette gjelder med mindre noe annet følger av ektepakt kombinert med testament. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til samspillet mellom ektepakt og arveplanlegging.
Konsekvensene av en ektepakt kan være vidtrekkende, både for ektefellene og deres eventuelle livsarvinger. Det er derfor alltid tilrådelig å søke råd fra en advokat med familierettslig kompetanse før man inngår en slik avtale. Advokaten kan da se hen til ektefellenes konkrete situasjon og behov, og bidra til å utforme en balansert avtale som ivaretar begges interesser på en god måte.
Selv om en ektepakt kan oppleves som et uromantisk element når man planlegger et liv sammen, kan den vise seg å være svært fornuftig på sikt. Ingen vet hva fremtiden vil bringe, og da er det trygt å vite at man har avtalefestet hvordan formuen skal deles dersom forholdet en dag skulle ta slutt. Ved å inngå en gjennomtenkt ektepakt viser man hverandre gjensidig respekt og omsorg.