Ett år er gått siden en av de mørkeste dagene i Oslos historie. To uvurderlige liv ble brått revet bort, og mange flere ble skadet. Det skjedde på utestedene Per på hjørnet og London Pub - steder som betyr mye for mange i det skeive samfunnet. Denne dagen har brent seg fast i minnet til oss alle.
Som advokat har jeg sett rettferdighetens mølle male langsomt, og denne saken er intet unntak. Men mens vi venter på at rettssystemet skal gjøre jobben sin, har jeg sett hvordan Oslo og det skeive samfunnet har reist seg i kjølvannet av denne tragedien.
Vi har vist en utrolig styrke og solidaritet. Vi har vist at vi er sterke, at vi er ubøyelige, at vi står sammen. Vi har ikke latt oss knekke, men har istedenfor stått sammen i kampen for likestilling, for rettferdighet, for aksept.
Men vi må aldri glemme at kampen fortsetter. Hatkriminalitet og diskriminering er fortsatt en del av virkeligheten for mange, ikke bare i det skeive samfunnet, men for alle som på en eller annen måte er marginalisert. Vi må fortsette å jobbe for et samfunn der alle kan føle seg trygge, der alle kan føle seg akseptert, der alle kan være den de er uten frykt.
Som advokat har jeg forpliktet meg til å kjempe for rettferdighet og likestilling. Når jeg i dag tenker tilbake på de tragiske hendelsene for ett år siden, blir jeg enda mer bevisst på hvor viktig denne oppgaven er.
La oss bruke denne dagen til å minnes de vi mistet, støtte de som overlevde, og fornye vårt løfte om å kjempe for rettferdighet, likestilling og inkludering. Vi vil ikke la hatet vinne. Vi står sammen, sterkere enn noen gang, i kampen for et samfunn som er mer rettferdig, mer inkluderende, og mer kjærlig.
Vi minnes, vi sørger, og vi står sammen. Vi er stolte.